syfilis

Syfilisbakterien overføres ved direkte kontakt mellom slimhinner ved vaginalt og analt samleie, eller ved oralsex. Dette kalles ervervet syfilis. Sykdommen er særlig smittsom i tidlig fase (primær og sekundær syfilis), men kan også smitte i tidlig latent fase. Sen latent syfilis smitter ikke ved sex.

Tiden det tar fra man blir smittet til man utvikler et primærsår (inkubasjonstiden) er vanligvis om lag tre uker, men varierer fra ti dager til ti uker.

Syfilis kan også smitte fra mor til barn under svangerskapet og kalles da medfødt eller kongenital syfilis. Risikoen er høyest dersom mor har ubehandlet primær eller sekundær syfilis (70–100 prosent). Smitterisikoen ved sen latent syfilis er ukjent.

I begynnelsen vil det danne seg et sår der bakterien har kommet inn i kroppen. Det er som regel rundt kjønnsorganene, i endetarmen eller i munnen. Dette kalles primærsår og ses hos i overkant av halvparten av de smittede. Såret gjør som regel ikke vondt. Det er velavgrenset med opphøyd kant, rød bunn og føles hardt, som om det skulle ligge en gummiring under såret. Det blir derfor også omtalt som hard sjanker.

De fleste vil i tillegg få hovne lymfeknuter i nærheten av primærsåret. Et primærsår kan være vanskelig å oppdage hvis det befinner seg i skjeden, halsen eller endetarmen. Personer med primærsår er ekstra smittsomme. Ubehandlet forsvinner såret etter opptil seks uker.

Cirka halvparten av smittede utvikler sekundærstadiet fra seks uker til to år etter at primærstadiet startet, vanligvis etter omtrent to måneder. Bakterien sprer seg da via blodet, og infeksjonen sprer seg til resten av kroppen. Dette fører til allmennsymptomer og sykdomstegn som slapphet, trøtthet, feber, hodepine og hovne lymfeknuter over hele kroppen.

Mange får også et ikke-kløende utslett, typisk på overkroppen, i håndflatene og på fotsålene. Det mest karakteristiske utslettet i sekundærstadiet, roseola, består av lyserøde små flekker uten flassing, diffust spredt utover kroppen. Håravfall i flekker kan også forekomme, men flekkene er vanligvis ikke helt bare.

Sekundærstadiet varer vanligvis i 4–12 uker, og deretter går symptomene over. Hos noen kan symptomene imidlertid komme og gå i opptil to år. Symptomene på sekundær syfilis kan ligne mange andre sykdommer.

Etter sekundærstadiet går sykdommen over i en latent fase, hvor det ikke er noen symptomer. Smitten kan påvises med blodprøve. Rundt to av tre forblir i dette stadiet og vil ikke merke noe mer til sykdommen, selv uten behandling.

Mange år etter smittetidspunktet (etter 10–30 år) vil opp mot én av tre av de ubehandlede syfilispasientene utvikle tertiær syfilis. Enkelte kan da få alvorlige symptomer fra hjerte- og karsystemet (kardiovaskulær syfilis) eller fra nervesystemet (nevrosyfilis). Tertiær syfilis er svært sjeldent i Norge i dag.

Kardiovaskulær syfilis angriper hjertet og hovedpulsåren (aorta) og kan føre til aortaaneurisme, klaffefeil i hjertet og hjertesvikt.

Nevrosyfilis angriper sentralnervesystemet, og kan føre til en form for demens, paralysis generalis, som kan minne om stormannsgalskap. Nerveskadene kan også ramme ryggmargen, såkalt tabes dorsalis, som kan medføre gangforstyrrelser.

I tertiærstadiet kan det også danne seg knutelignende betennelser i huden, kalt gumma, som angriper hud og beinvev.

Det finnes en rekke serologiske tester som brukes i blodprøvediagnostikk. I hovedsak kan de deles i to typer: uspesifikke (antilipoidale) og spesifikke (antitreponemale).

Den første typen kalles kardiolipintester (VDRL, RPR, Wassermanns reaksjon) og brukes i screeningundersøkelser. Testene er enkle og billige. De har høy sensitivitet, men lav spesifisitet. Disse prøvene kan derfor også bli positive ved enkelte andre sykdommer, som for eksempel autoimmune bindevevssykdommer, og er ikke tilstrekkelig grunnlag for diagnosen syfilis.

Positive prøver må derfor undersøkes videre med treponematester, det vil si tester som påviser antistoff som er spesifikke for syfilis (TPPA, TPHA og EIA (IgG og IgM)). De har høy sensitivitet og høy spesifisitet. Slike tester brukes nå i økende grad også til screeningstester. Hvis syfilis behandles senere enn seks måneder etter smitten, vil treponematestene forbli positive resten av livet. Dette kalles et «serologisk arr».

Jarisch-Herxheimers reaksjon er et spesielt fenomen som ofte inntreffer ved behandling av syfilis, og består blant annet av feberstigning, hodepine og eventuelt oppblussing av utslett. Reaksjonen inntrer rundt 12–24 timer etter at behandlingen er gitt, og antas å skyldes en reaksjon på bakterier som dør på grunn av penicillinet.