Estland

Estland er hovedsakelig et lavt platå med sletteland. Det er et morenelandskap med en gjennomsnittshøyde på 61 meter over havet. Høyeste punkt er Suur Munamägi som ligger 317 meter over havet. Skog dekker 57 prosent av landets areal (2023). Det har vært en markert økning av skogsarealet siden 1990-årene. Jordbruksarealet utgjør 22 prosent.

Grunne innsjøer omfatter 4,7 prosent av arealet. Peipussjøen i Estland og Russland er Europas fjerde største innsjø. De tre største øyene i Østersjøen er Hiiumaa, Saaremaa og Vormsi. 20 av øyene er bebodd med til sammen om lag 48 000 innbyggere. Av disse bor vel 41 000 på de tre største øyene.

Klimaet er temperert og i overgangssonen mellom maritimt og kontinentalt. Årstidene er omtrent like lange. Snø ligger normalt fra midten av desember til utgangen av mars.

Vegetasjonen består hovedsakelig av barskog med et betydelig innslag av løvtrær. På øyene Hiiumaa og Saaremaa er det en steppelignende vegetasjon.

I skogene streifer bjørn, gaupe og ulv. I tillegg finnes bever, villsvin, hjort, rådyr og hare, og flygeekorn i nordøst. I Rigabukta lever ringsel. Det er påvist mer enn 225 hekkende fuglearter, blant annet stork og svartstork. Av rovfugler finnes blant annet de tre artene kongeørn, havørn og storskrikørn. Det finnes fem arter av frosker, fire arter av padder og 75 fiskearter.

• Les mer om Estlands geografi, Dyreliv i Estland og Planteliv i Estland.

Estland har 1,4 million innbyggere. I 2024 var befolkningsøkningen bare 0,1 prosent. Det henger sammen med emigrasjon og at hver kvinne i gjennomsnitt bare fødte 1,18 barn. På grunn av aldersstrukturen med en høy andel eldre, lave fødselstall og utvandring regner det estiske statistiske byrået med at landets befolkning vil bli redusert til rundt 1,2 millioner i 2085.

De fem største byene er Tallinn, Tartu, Narva, Pärnu og Kohtla-Järve.

Offisielt språk er estisk, som er et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med finsk og det nylig utdødde livisk. Ved folketellingen i 2021 svarte 67 prosent at estisk er morsmål, mens 29 prosent oppga russisk som morsmål.

Estland regnes som et av verdens minst religiøse land. Ved folketellingen i 2021 svarte 58 prosent av de ikke bekjenner seg til noen religion. Bare 29 prosent av befolkningen er medlemmer av den ortodokse kirke, den evangelisk-lutherske kirke eller andre kirker, mens 13 prosent av befolkningen ikke svarte på spørsmålet om religiøs tilhørighet.

• Les mer om Estlands befolkning og Religion i Estland.

Nasjonalforsamlingen Riigikogu har 101 medlemmer som velges i allmenne valg for fire år. Presidenten velges for fem år og kan gjenvelges én gang. Vedkommende er landets statsoverhode og nominerer statsministerkandidaten, som må godkjennes av nasjonalforsamlingen. Estland har et kombinert parlamentarisk og presidentielt styresett og et flerpartisystem.

Estland er inndelt i 15 fylker, maakond. Fylkene er inndelt i 79 kommuner, hvorav 14 bykommuner og 65 landkommuner.

Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen. Det er alminnelig verneplikt med ett års førstegangstjeneste. Det finnes også et halvmilitært hjemmevern, Kaitseliit.

Estland er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon, Verdens helseorganisasjon, OSSE, OECD, Europarådet, NATO, EU og Østersjøstatenes Råd.

• Les mer om Estlands politiske system og Estlands forsvar.

Estland var opprinnelig bebodd av finsk-ugriske stammer. Fra 800-tallet reiste vikinger gjennom Estland. På 1000-tallet drev estere plyndrings- og handelstokter til Sverige og Danmark. Russere angrep særlig den sørøstre delen av Estland flere ganger i middelalderen.

Tyskere og dansker angrep Estland og andre baltiske områder med korstog, siden esterne ikke var kristnet. I slaget ved Viljandi i 1217 ble esterne slått av tyske riddere, latviere og livere. Den sørlige delen av landet ble lagt under Sverdridderordenen og biskopen av Riga.

I nord lot tyskerne danskekongen Valdemar Seier (Valdemar 2.) erobre blant annet Tallinn (‘den danske byen’), men erobringen ble ikke etterfulgt av dansk kolonisering. Derimot kom det til flere estiske opprør. I 1346 solgte kong Valdemar Atterdag Nord-Estland til Den tyske orden som Sverdridderordenen var blitt en del av.

Tyskere hersket over Estland i flere hundre år. Flere av byene var medlem av Hansaforbundet, og de fikk velstand gjennom handel med Russland. På 1500- og 1600-tallet ble de estiske bøndene livegne. På 1500-tallet forsøkte russerne å erobre Estland, men landet ble isteden delt mellom Polen, Sverige og Danmark. I 1648 avsto Danmark sin del til Sverige. Ved freden i Nystad i 1721 ble hele Estland russisk.

I februar 1918 erklærte Estland selvstendighet etter at finnene og baltiske tyske styrker hadde hjulpet til med å få ut bolsjevikene. Estland fikk et liberaldemokratisk styre med autoritære innslag. Ved freden i Tartu i 1920 anerkjente Sovjetunionen Estlands uavhengighet «til evig tid». I 1920-årene var den politiske situasjonen ustabil, og i 1937 fikk landet en forfatning med delvis korporativt preg.

I 1940 ble Estland erobret av sovjetiske tropper og innlemmet i Sovjetunionen som en sovjetrepublikk. Landet ble okkupert av Tyskland i 1941 og reokkupert av Sovjetunionen i 1944.

Etter andre verdenskrig foregikk det en betydelig innvandring av russere til Estland og en deportasjon av estere til Sovjetunionen. I 1980-årene foregikk en nasjonal oppvåkning med krav om økonomisk og politisk uavhengighet. Under statskuppet i Sovjetunionen og landets sammenbrudd i 1991 erklærte Estland uavhengighet. I 1992 ble myntenheten kroon innført.

Estland ble medlem av NATO og EU i 2004 og sluttet seg til eurosonen i 2011. Siden 1990-årene har esternes forhold til den russiske minoriteten, som krever statsborgerskap og stemmerett, samt grensetvister med Russland medført store utfordringer. Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har Estland innført sanksjoner mot både Russland og Belarus.

• Les mer om Estlands historie og Estlands samtidshistorie

Næringslivet fra perioden under Sovjetunionen ble omstrukturert fra slutten av 1980-årene. Jordbruket, som var kollektivisert, er blitt privatisert. Etter 1991 har Estland hatt et meget liberalt økonomisk regime med lav inntektsskatt, lav bedriftsbeskatning og lavt avgiftsnivå. Etter medlemskapet i EU har den estiske økonomien vært en av de raskest voksende i regionen, og Estland har derfor blitt betegnet som en ‘baltisk tiger’.

I 2024 var Estlands bruttonasjonalprodukt (BNP) 43 milliarder euro. I perioden 2014—2024 økte BNP 43 prosent. BNP per innbygger var da 31 428 euro, mens gjennomsnittet for de 27 EU-landene var 33 650 euro. Både Latvia og Litauen hadde i 2024 et lavere BNP per innbygger enn Estland.

Det samlete jordbruksarealet dekker 22 prosent av landets areal, mens det dyrkete arealet utgjør 15 prosent. Jordbruket er preget av høyproduksjon og dyrking av bygg, rug og poteter og grønnsaker. Husdyrholdet er betydelig med storfe, svin, sauer og geiter samt fjørfe. Det er stor produksjon av melk og ost.

Et betydelig skogbruk danner grunnlaget for en stor sagbruksproduksjon. Det eksporteres tømmer, spesielt til Finland og Sverige. Møbelindustrien har vært gjenstand for store utenlandsinvesteringer og -etableringer.

Det drives havfiske i Østersjøen og Atlanterhavet, hvor fangsten utgjorde vel 50 000 tonn i 2024. De viktigste fiskeartene i Østersjøen er brisling, abbor og sild. Landets viktigste fiskerihavn er Pärnu. Det foregår fiske også i elvene og innsjøene. Her er blant annet fiskeslagene abbor, gjørs, krøkle og brasme. Det drives også en viss oppdrettsproduksjon, spesielt av ørret.

De viktigste mineralforekomstene er den oljeholdige skiferen i nordøst som inneholder om lag 20 prosent petroleum. I 2023 ble det utvunnet mer enn 10 millioner tonn oljeskifer. Vel 80 prosent av den oljeskiferen som utvinnes, brukes til å produsere elektrisitet. Estland har Europas største forekomster av fosforitt, som imidlertid ikke utvinnes. Torv og ved er viktige energikilder.

Industrien er konsentrert i nord og omfatter tekstilproduksjon, elektro- og mekanisk industri, elektronikk og informasjonsteknologi, treforedling, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. Estland regnes som et av verdens mest digitaliserte samfunn. Landet har en stor IT-sektor.

Etter 1991 har turisme, særlig til Tallinn, vært økende med unntak av årene 2020 og 2021, da koronapandemien førte til en reduksjon i antall turister. Turismen tok seg opp igjen i 2022, da det var 3,5 millioner turister i Estland. Antallet økte til 3,6 millioner i 2024.

Estlands eksport økte 7 prosent i 2025, da den beløp seg til 18,6 milliarder euro. Importen økte 8 prosent i 2025, da den utgjorde 22,4 milliarder euro. Samhandelen er størst med Finland, Latvia, Tyskland, Sverige og Litauen.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Estland og Mynt, mål og vekt i Estland.

Det er obligatorisk niårig skole fra sju års alder, treårig videregående skole og yrkesskoler. Mer enn 80 prosent av elevene tar videregående utdannelse. De fleste skolene har estisk som hovedspråk. Estland var landet i Europa med de beste resultatene under PISA-undersøkelsen i 2018. Estland har en rekke offentlige og private universiteter.

Estland har en godt utbygd internettdekning. I 2007 avholdt Estland verdens første elektroniske parlamentsvalg.

Landet har ni nasjonale aviser og en rekke regions- og lokalaviser. Estland anerkjennes for en høy grad av pressefrihet.

Estland har fem offentlige TV-kanaler og 32 private TV-kanaler. ETV24 er en virksomhet eid av Eesti Rahvusringhääling, en offentlig finansiert radio- og fjernsynsorganisasjon som i 2007 overtok funksjonene til Eesti Radio og Eesti Televisioon. I tillegg har esterne tilgang på russiske, finske, svenske og latviske TV-kanaler. I Estland er det tre offentlige og 29 private radiokanaler.

Estisk folkediktning går tilbake til lenge før 1100-tallet. En nyere folkediktning blomstret på 1700- og 1800-tallet, og landet har en av verdens største samlinger av slik diktning. Nasjonaleposet «Kalevipoeg» innledet nasjonalromantikken.

Anton Hansen Tammsaare (1878–1940) og Oskar Luts (1897–1953) er fremstående navn i eldre estisk prosalitteratur, mens Jaan Kross (1920–2007) og Jaan Kaplinski (1941–2021) er landets best kjente og mest oversatte forfattere. Andrus Kivirähk (1970–) er en samtidsforfatter som bruker elementer fra estisk folklore og mytologi. Av lyrikere kan nevnes Marie Under (1883–1980), Uku Masing (1909–1985) og Aimée Beekman (1933–).

Som i Finland er runesang den eldste kjente musikkformen; den har en minst 2000 år gammel tradisjon. Toneomfanget på runesangene er ikke større enn en kvint, slik at melodiene kan spilles på nasjonalinstrumentet kantele, tradisjonelt en femstrenget zithertype. Folkesangen er delvis preget av flerstemmighet og går trolig tilbake til tiden før Kalevala ble til. Kalevalasangene, eller runesanger som de kalles, synges til ulike melodier.

På 1900-tallet utviklet det seg et offentlig musikkliv i byene. Ledende nyere komponister er Eino Tamberg (1930–2010), Arvo Pärt (1935–) og Veljo Tormis (1930–2017). Det har vært arrangert flere sangfestivaler og en årlig jazzfestival i Tallinn siden 1949. Estland har en gammel og rik folkedanstradisjon.

Grafikk har alltid hatt en sterk posisjon i estisk billedkunst, med grafikeren Eduard Wiiralt (1898–1954) som landets internasjonalt mest kjente kunstner. Raoul Kurvits (1961–) har markert seg internasjonalt med sin performancekunst.

• Les mer om Skole og utdanning i Estland, Medier i Estland, Estlands litteratur, Musikk i Estland, Dans i Estland, Teater i Estland og Kunst i Estland.

Diplomatiske forbindelser mellom Estland og Norge ble opprettet i 1991. Norge har ambassade i Tallinn, og Estland har ambassade i Oslo.

Estland har mottatt EØS-midler fra Island, Liechtenstein og Norge siden landet ble medlem av EU og en del av EØS i 2004. For perioden 2021—2028 mottar Estland 71,8 millioner euro. 97 prosent betales av Norge.

• Europa
• Baltikum

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon: Estland
• World Bank Data: Estonia
• Eurostat. Real GDP per capita
• Statistics Estonia
• FAO. National Aquaculture Sector Overview
• Eesti Pank: Statistical indicators
• Estonia: TV and Radio Channels
• Estonian Railways