villsvin

Villsvin er et mellomstort dyr med stort hode, kort hals og kraftig, men bevegelig kropp. Pelsen er korthåret, stri og børsteaktig, brungrå av farge. Vinterpelsen er tett og korthåret. Kroppslengden er 90–180 centimeter, og halen er 30–40 centimeter med en hårdusk i enden. Rånene kan bli opptil 250 kilogram, purkene opptil 150 kilogram.

Villsvinet har i motsetning til tamsvinet stor frampart og liten bakpart. Øynene er små og snuten er lang med et flatt tryne. Hjørnetennene i underkjeven vokser hele livet, og på voksne dyr er de krumme støttenner.

Arten er mest aktiv om natten og i skumrings- og demringstid, men er til dels også dagaktiv. Villsvin forekommer mest i løvskog, i Norden også i barskog. Hunner og ungdyr opptrer i mindre flokker, mens hannen lever stort sett alene utenom paringstiden. Hunnen føder 4–6 unger etter en drektighetsperiode på omtrent fire måneder. I forbindelse med fødselen lager hunnen et «fødereir» i form av en grop i bakken kledd med vegetasjon.

Villsvinet er stort sett altetende, men de spiser mest plantekost. På leting etter føde kan de rote kraftig opp i det øverste jordlaget, og kan på den måten gjøre stor skade på skog og åkrer.

Villsvinet er stamformen for tamsvinet. Det er utbredt i Europa, Nord-Afrika, Asia, Sumatra, Java og Taiwan. Forvillede bestander finnes blant annet i Australia, New Zealand, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Villsvinet forekommer i mange underarter.

I Skandinavia var villsvinet utryddet, men det har blitt gjeninnført til Sverige i flere omganger de siste 150 årene. Der ble arten definert som nasjonal i 1988 med egen forvaltningsplan fra 2020. Fra cirka 500 dyr i 1988 er antallet nå tidoblet. Det svenske villsvinet stammer fra importerte dyr til de store herregårdene sør i landet på 1900-tallet. Utsetting og rømninger av villsvin har ført til at den svenske bestanden nå er på over 570 000 dyr (2025). Villsvinjakt har blitt en viktig jaktform med blant annet utleie av jaktterreng. Jakten kan foregå som gluggjakt, smygjakt eller trykkjakt/drivjakt.

I dag sier svenske myndigheter at populasjonen i Sverige bør begrenses av tre årsaker; trafikksikkerhet (påkjørsler), skade på matproduksjon og faren for spredning av afrikansk svinepest.

I Finland er det rundt 2000–3000 villsvin.

Villsvinet hørte tidligere til i Norges fauna, men ble utryddet for omtrent 1000 år siden. Det er i dag noen tusen villsvin i Norge, og bestanden er økende. Villsvinet er definert som en fremmed art som ikke bør beskyttes, og jakt er tillatt i hele landet, hele året. Det er imidlertid kun grunneiere som har jaktrett. Det finnes også noe villsvinkrysninger i farmdrift (utegangergris krysning med tamsvin). Ynglegrupper (purkeflokker) av villsvin har etablert seg i Østfold, øst for Glomma, særlig i kommunene Halden og Aremark, men enkelte streifdyr er observert helt nord til Trysil.

Kalde vintre er en trussel for bestanden, men med mildere klima er det forventet at antallet vil øke sterkt i Norge. Noen estimater sier at bestanden kan øke til 100 000 dyr i løpet av noen år. Mens det i 2014/2015 ble skutt omtrent 70 dyr, ble det i 2025/2026 skutt hele 500 dyr.

Villsvinet gjør stor skade i hager, i nyplantet skog og på jordbruksmark. I tillegg kan det være bærer av den alvorlige svinesykdommen afrikansk svinepest, som er utbredt i store deler av Europa. Sverige hadde et utbrudd i 2008 og Finland i 2026. Villsvinet er derfor også en trussel for det organiserte svineholdet. Miljødirektoratet har, sammen med Mattilsynet, utarbeidet en handlingsplan mot villsvin (2019), og fra 2020 er det forbudt å fôre villsvin ute i naturen.

• Les mer om interessekonflikter mellom mennesker og ville dyr

• gris
• svinefamilien

• Landbruksdirektoratet: Forvaltning av villsvin
• Villsvinprosjektet.no

• Wedø, Mari (2015). De ville svina kommer. Forskning.no.
• Skjerve, Eystein et al. (2018). Wild boar population growth and expansion- implications for biodiversity, food safety and animal health in Norway. Vitenskapskomiteen for mat og helse
• Villsvin. Risikovurdering på Fremmedartslista 2018 hos Artsdatabanken