Zoologien retter seg mot sentrale spørsmål om levende og utdødde dyr og deres systematikk, struktur, utvikling, atferd, utbredelse og evolusjonære tilpasninger. Faget hører til naturvitenskapen og grenser til andre fagområder som geologi, botanikk og medisin.
zoologi
Zoologien er vitenskapen om dyrene. Zoologer forsker på dyr og deres liv, for eksempel reven. Det er vanlig at zoologer spesialiserer seg på en gruppe dyr, og videre konsentrerer seg om noen perspektiver. Noen studerer for eksempel dyrenes bygning (anatomi) mens andre studerer dyrene i miljøet (økologi).
Spesialisering på dyregrupper
Entomologien er en gren av zoologien som handler om insekter, for eksempel sommerfugler.
Dyreriket omfatter millioner av arter. Det er så mangeartet og omfattende at det er vanlig at forskere spesialiserer seg på én dyregruppe.
Zoologien deles først i de to hovedområdene virveldyr (vertebratzoologi) og virvelløse dyr (evertebratzoologi). Videre deles det inn i dyregrupper, og vitenskapen om hver av dyregruppene har egne navn:
| Navn på vitenskap | Handler om |
|---|---|
| entomologi | insekter |
| malakologi | bløtdyr |
| iktyologi | fisk |
| herpetologi | amfibier og reptiler |
| ornitologi | fugler |
| mammalogi | pattedyr |
| paleozoologi | utdødde dyr |
Zoologiens vitenskapsgrener
Zoologien er videre blitt delt opp i mer spesialiserte vitenskapsgrener.
Taksonomi og evolusjon
Zoologer studerer dyr, for eksempel maneter, som er nesledyr.
Alle deler av zoologien tar utgangspunkt i biologiens systematikk (taksonomi) som sørger for klassifikasjon av alle dyr i et system basert på evolusjonære slektskapsforhold. Evolusjonslæren er sentral for den moderne zoologien, og den beskriver og forklarer den historiske utviklingen av organismene og lovmessigheten bak det naturlige utvalget i naturen.
Bygning
Deler av zoologien konsentrerer seg om å studere dyrenes bygning i detalj.
- Morfologi tar for seg dyrenes ytre form
- Anatomi beskriver den indre bygningen
- Histologi omfatter cellevevene
- Zoofysiologi behandler funksjonene i dyrelegemet og dets organer
Cellenivået
På et enda mer detaljert nivå befatter cytologi, cellebiologi og molekylærbiologi seg med bygning og funksjon av dyrecellen og dens bestanddeler.
Fosterutvikling
Embryologi og utviklingsbiologi handler om fosterutviklingen
Genetikk
Genetikk behandler arvelovene.
Økologi
På et høyere nivå tar zooøkologien for seg forholdet mellom dyrearter og miljøet de lever i, og etologi og dyrepsykologi omhandler deres atferd.
Geografi
Dyregeografi tar for seg dyrenes utbredelse, hvordan den er blitt slik den er, og hvordan den kan forklares.
Fortidens dyreliv
Paleozoologi er studiet av fortidens dyreliv. Det skjer gjennom studiet av fossiler, som dette skjelettet av dinosauren Triceratops, som er utstilt i Los Angeles Museum of Natural History, USA.
Paleozoologi er studiet av fortidens dyreliv og foretas gjennom å undersøke fossiler.
Fangst, havbruk og landbruk
Anvendt zoologi betegner de delene av zoologien som primært tar sikte på å utrede dyrelivets betydning for næringsliv og praktisk-økonomiske interesser. Målsettingen har praktisk-vitenskapelig tilsnitt forskjellig fra vitenskapelig grunnforskning, der målet er ren kunnskapservervelse uten hensyn til eventuell praktisk-økonomisk betydning.
I den anvendte zoologien fokuseres det på menneskelige næringsgrener og interessene de tjener. Dette gjelder blant annet utforskning av grunnlaget for hval- og selfangst, fiskeriundersøkelser og studier av vilt- og pelsdyrslag (jaktzoologi). Videre omfatter fagområdet husdyrbruk, med arvelighetsstudier som et vesentlig grunnlag, veterinærvirksomhet, bekjempelse av skadedyr samt skogs- og landbruksentomologi.
Arbeidsmetoder
Hvordan dyr vokser og utvikler seg, for eksempel fra nyklekkede fiskeyngel til voksne fisker, er av stor interesse for zoologer.
Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble en rekke nye forskningsretninger grunnlagt og brukt innen zoologien, som blant annet sammenlignende fysiologi, genetikk, eksperimentell embryologi og praktisk zoologi (fiskeri-, landbruks- og medisinsk zoologi). Fra omkring 1900 har vitenskapelig zoologi hatt stor fremgang ved at nye forskningsmetoder er tatt i bruk i takt med den teknologiske utviklingen, for eksempel vevskultur, elektronmikroskopi, isotopteknikk, følsomme måleapparater og forfinede kjemiske analysemetoder. De store framskrittene i vitenskapen og interessen for zoologi som vitenskap førte til store samlinger av utstoppede og konserverte dyrearter i naturhistoriske museer. I de seneste år har nyvinninger særlig vært samlet om genetiske, biokjemiske, biofysiske og økologiske problemstillinger.
Historikk
Thomas Henry Huxley, av mange sett som en av 1800-tallets største zoologer. Oljemaleri av John Collier, National Portrait Gallery, London.
Antikken
Grunnlaget for en vitenskapelig zoologi ble lagt i Hellas i antikken, først og fremst av Aristoteles, med verker som Dyrenes naturhistorie (520 dyrearter nevnt), Dyrenes deler og Dyrenes formering. Romernes viktigste bidrag er den encyklopediske Naturhistorie, skrevet av Plinius den eldre.
Renessansen
Med innføringen av kristendommen ble den antikke naturvitenskapen erstattet av kirkelæren, og fagfeltet forfalt. Først på 1500-tallet med renessansen oppstod fornyet interesse for zoologi, som ble bygd videre på nye iakttagelser i naturen. Kjennskapet til levende dyrearter økte, og anatomisk-fysiologiske undersøkelser ble foretatt av blant andre Andreas Vesalius (1514–1564) og William Harvey (1578–1657).
Oppfinnelsen av mikroskopet og Linnés systematikk
Oppfinnelsen av mikroskopet i 1590–1591 fikk stor betydning for zoologien på 1600-tallet og mange nye oppdagelser ble gjort av blant andre Anton van Leeuwenhoek (1632–1723), Marcello Malpighi (1628–1694) og Jan Swammerdam (1637–1680). Aristoteles' klassifikasjon av dyr var ikke tilfredsstillende. Nye systemer ble utviklet på 1700-tallet av blant andre Carl von Linné (1707–1778) i hans Systema Naturae (første utgave i 1735), der 3700 dyrearter ble beskrevet og klassifisert. Dagens zoologiske nomenklatur har sitt utgangspunkt i hans tiende utgave fra 1758.
Embryologi, cellelære og utviklingslære
I dag kjenner man godt over én million dyrearter, og nye arter beskrives fremdeles. På det anatomiske og paleozoologiske området la Georges Cuvier (1769–1832) grunnlaget for den sammenlignende anatomien. På 1800-tallet ble embryologien grunnlagt ved Karl Ernst von Baer (1792–1876) og cellelæren ved Theodor Schwann (1810–1892). Zoologien ble fremmet av profilerte vitenskapsmenn som Alexander von Humboldt og Thomas Henry Huxley. De nye studieretningene ga et bredere grunnlag for utviklingslæren, som allerede var fremsatt av Jean-Baptiste de Lamarck og andre, og nådde med Charles Darwins teori (1859) etter hvert frem til alminnelig anerkjennelse blant fagfolk.
Genetikk
Francis Crick, James Watson og Rosalind Franklin beskrev DNA-molekylenes struktur i 1953 og dannet da grunnlaget for å studere dyrenes genetikk. Som et resultat av den vitenskapelige revolusjonen, ble zoologien etter hvert en rent vitenskapelig studie av dyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.