ornitologi

Den første som begynte å beskrive fuglene og inndele dem i arter, var Aristoteles på midten av 300-tallet fvt. På 1400-tallet begynte studiet av fuglene å øke, men først i 1735 ble grunnlaget lagt for den moderne ornitologi, da Carl von Linné innførte de systematiske begrepene klasse, orden, familie, slekt og art – all moderne navnsetting og klassifisering av organismer baserer seg på dette systemet.

Darwinismen kom til å bety mye for fuglenes systematikk, og her har de mange funnrestene av fossile fugler også spilt en stor rolle. Det er funnet cirka 850 utdødde arter. Moderne DNA-teknikker er i de senere tiårene tatt i bruk for å studere fuglenes slektskapsforhold, men det er fremdeles i mange tilfeller diskusjon om gruppeinndeling og slektskap. Nålevende fugler er inndelt i cirka 10 000 arter. Utenom fagornitologenes krets finnes et økende antall amatørornitologer. Storbritannia, USA og Sverige har lenge pekt seg ut med stor aktivitet blant amatørornitologer, og fra 1970-årene kom også Norge sterkt med. Norsk Ornitologisk Forening ble startet i 1957. Foreningen endret i 2021 navn til BirdLife Norge, og hadde i 2025 over 14 000 medlemmer.

Moderne ornitologi dreier seg om ulike aspekter som bevaring av fuglearter, fotografering, ringmerking, foreningsliv og kryssing. I kryssing konkurrerer man gjerne om å få sett så mange arter som mulig, enten i sin region, nasjonalt eller globalt. Ny teknologi åpner for nye muligheter for å lære om og observere fugler, men det er også økt engasjement for lokale opplevelser. For eksempel er den årlige hagefugltellingen blant BirdLife sine mest populære aktiviteter.

• fugler
• Charles Darwin