Larve av sommerfuglen dagpåfugløye. Denne larven kryper nedover. De tre første radene med pigger er larvens ekte føtter, og disse omdannes til sommerfuglens føtter. De gyldne føttene er vorteføtter.

Dagpåfugløye larve
Av /NTNU.
Lisens: CC BY SA 3.0

Larver er distinkte og umodne utviklingsstadier i livssyklusen til mange dyr.

Faktaboks

Etymologi
av latin, ‘spøkelse’ eller 'demon'

Larver finnes i en lang rekke forskjellige dyregrupper og klekkes fra egg før de gjennomgår forvandling (metamorfose) til voksen form. Til forskjell fra voksne dyr er larver ikke kjønnsmodne, og de skiller seg gjerne ut både i form og levevis. Larver tar til seg næring, enten ved å spise eller ved å hente næring fra en plommesekk.

Utvikling og metamorfose

Rumpetroll er larvene til frosk, og forvandles til voksne amfibier ved at gjellene reduseres, lungene utvikles, og halen til slutt forsvinner.

Alle dyr med indirekte utvikling har typisk et larvestadium i sin livssyklus, og larvestadier finnes både blant virvelløse dyr og virveldyr. Siden larver har blitt utviklet i flere forskjellige dyregrupper har de ikke mange fellestrekk utenom at de ikke er kjønnsmodne.

Felles for mange larver er likevel at de mangler visse organer som finnes hos voksne dyr. De kan også være utstyrt med spesielle provisoriske larveorganer som forsvinner i forvandlingen til voksen form. Hos frosk gjelder dette for eksempel larvenes gjeller og hale; et annet eksempel er gangvortene hos larvene til sommerfugler. Det forekommer også at kun en liten del av larvens kropp utvikles videre til voksen form, mens størstedelen går til grunne, slik det for eksempel er hos pigghuder. Larvene er også vanligvis tilpasset et annet habitat enn den voksne formen, for eksempel har mange bunnlevende dyr larver som danner dyreplankton. De har også ofte annen føde enn de voksne, som for eksempel sommerfugler hvor larvene spiser bladverk, mens sommerfuglene spiser nektar.

Alle larver trenger næring for utvikling og forvandling til voksen form. De er generelt selvforsørgende og kan enten spise eller leve av næringsstoffer fra en plommesekk. Hos mange fastsittende dyr som rur og sekkdyr er larvene aktive og jakter på byttedyr før de setter seg fast i havbunnen.

Dyreplankton har også vanligvis larvestadier. De kan enten være planktotrofe og jakte på andre plankton, som for eksempel naupliuslarvene til krepsdyr, eller lecitotrofe og leve av en plommesekk, som for eksempel larvene til skalløse vingesnegler.

Overgang fra larve til voksen skjer mer eller mindre hurtig og gjennomgripende ved metamorfose. Én og samme dyreart kan ha flere karakteristiske larvestadier som suksessivt følger hverandre før den endelige forvandlingen skjer.

Larver i ulike dyregrupper

Larver finnes blant flertallet av dyrerekkene, for eksempel innen gruppene insekter, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, kappedyr. Hos virveldyrene forekommer larvestadiet innen gruppene rundmunner, amfibier og fisker.

Larvestadier er også blitt funnet som fossiler fra utdødde dyregrupper, for eksempel hos trilobittene. At larver er så vanlige blant dyrene tyder på at de tilbyr store fordeler sammenlignet med en direkte livssyklus. Blant dyr i havet er larvene typisk en måte å spre seg over større områder. Voksne muslinger kan for eksempel ikke bevege seg særlig langt, men larvene deres kan flyte langt med strømmen til nye habitater. Virvelløse dyr, ikke minst i havet, har ofte svært karakteristiske og lett kjennbare larveformer som ofte har sine egne navn.

Insekter

Mange insekter gjennomgår fullstendig forvandling eller metamorfose, fra larvestadiet, til puppe, til imago.

Hos insekter skilles det mellom forskjellige former for utvikling. Insektene som har larvestadium er de holometabole.

Bløtdyr

Bløtdyr som skjell, snegler og sjøtenner har en rekke forskjellige larveformer. Noen bløtdyr, som blekkspruter, har direkte utvikling og mangler helt larvestadium. Blant marine bløtdyr er det vanlig at livssyklusen starter med en liten blæreformet planktonisk larve som kalles trochophora og som etter hvert forvandles til en veliger, som gjerne ligner mer på et vokset bløtdyr og kan ha tidlige former av skall og fot. Enkelte muslinger i ferskvann, for eksempel elvemusling, har en særpreget larveform som kalles glochidium. Disse lever en tid som parasitterlaksefisker som ørret og laks i bekker og elver, før de forvandles til små muslinger og går over til å leve på bunnen.

Flatormer

Larve av leverikte. Larven på bildet er i stadiet cercarie.

Av /KF-arkiv ※.

Det er vanlig for frittlevende flimmerormer å ha direkte utvikling, men larvestadier finnes blant enkelte grupper av disse til tross for at de er mer vanlige blant parasittiske arter. Hos de frittlevende Polycladida finnes Müllers larve, som er dekket med flimmerhår, har åttedelt symmetri og ligner på trochophora-larve som finnes blant bløtdyr og leddormer. Til andre varianter av denne larvetypen blant polycladidene kan regnes Katos larve og Göttes larve. Blant de parasittiske gruppene som ikter, haptormark og bendelormer er larvestadier en typisk del av livssyklusen. Ikter har en særlig kompleks livssyklus og har typisk opptil tre mellomverter og opptil fem larvestadier som går fra egg til miracidium, sporocyste, redier, og cercarier (som er frittsvømmende).

Pigghuder

Bipinnaria-larven til sjøstjerner forandrer seg etter hvert til en brachiolaria.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Pigghudene hadde opprinnelig planktotrofe larver, men gjennom evolusjon har en majoritet av kladene i stedet utviklet lecitotrofe larver som får næring fra en plommesekk. Felles for pigghudenes larver er at de oppviser bilateral symmetri, som etter hvert går over til den femtallige symmetrien som er typisk for pigghuder. Pluteus er en frittsvømmende larveform hos noen grupper av pigghuder. Hos sjøpiggsvin kalles den echinopluteus, og hos slangestjerner kalles den ophiopluteus. Sjøstjerner har i stedet en bipinnaria-larve som etter hvert gjennomgår forvandling til en brachiolaria-larve med mange armer. Sjøpølsenes larver kalles auricularia, og sjøliljenes kalles vitellaria.

Krepsdyr

Tegningene viser stadium i utviklingen av ei reke. Formen til kroppen blir endret i de ulike stadiene fram til den er kjønnsmoden.

Tegning av rekens forvandling
Av /snl.no.

Krepsdyr har typisk frittsvømmende larver. Hos mange arter klekker en karakteristisk naupliuslarve fra egget. Hos tifotkreps, som for eksempel krabber og hummer, går den etter hvert over til en zoea-larve, hvor oppdelingen av kropp i ledd og deres tagmata er mer tydelig, og etter det til en megalopa som ligner mye på det voksne dyret. Noen krepsdyr (særlig de som lever i ferskvann, som edelkreps) har direkte utvikling og mangler helt larvestadium.

Scalidophora

Pølseormer, korsettdyr og pansermarker er nært beslektede dyregrupper, og har alle et larvestadium. Larvene til pølseormer ligner mye på voksne individer av korsettdyr både i form og levemåte, og sannsynligvis representerer korsettdyrene et larvestadium som har blitt kjønnsmodent tidligere enn vanlig gjennom en evolusjonær prosess som kalles for heterokroni.

Kappedyr

Kappedyr. Generell bygning hos sjøpungenes larve.

Av /KF-arkiv ※.

Blant kappedyrene, som er fastsittende og bunnlevende ryggstrengdyr, er larven veldig forskjellig fra det voksne dyret i form og levemåte. Det er vanlig at kappedyrenes larve ligner litt på et rumpetroll, og den har en rekke organer som gir et vink om kappedyrenes nære slektskap til virveldyrene. Disse organene mangler hos de voksne dyrene og omfatter blant annet ryggstreng, øyne og hjerne. Til tross for at larvene kan ha et rudimentært fordøyelsessystem, spiser ikke kappedyrlarvene. Larvestadiet fungerer først og fremst som et spredningsstadium som gjør at de kan spre seg til nye områder.

Virveldyr

Larver forekommer blant annet hos rundmunner, fisker og amfibier, men mangler helt hos amnioter som pattedyr og fugler. Larveformen til niøye kalles for ammocoetes, og lever nedgravd i sandbunnen i bekker og elver. De filtrerer næringspartikler fra vannet og kan leve flere år i sedimentene før de gjennomgår metamorfose. Fiskelarver er ofte veldig ulike voksne individer, og går etter hvert fra å være lecitotrofe til å bli planktotrofe en tid etter at de er blitt klekket. Rumpetroll er larvestadiet til amfibier, og pleier å være fullstendig vannlevende med et sett av trekk som ligner på fisk, for eksempel gjeller og et sidelinjeorgan.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg