groplav

Groplav har et bladforma kropp (tallus) med grå overside og svart underside. Talluset kan bli noen få cm i diameter og er oppdelt i avsnitt som kalles lober. Lobene er smale, hule og danner konvekse, hodeforma soral i spissene.

Sorediene som dannes i soralene fungerer som spredningsenheter.

Undersida er forsynt med små skarpt avsatte groper som er svært karakteristisk for arten. Undersida har ikke festetråder. Brune fruktlegemer kan forekomme på oversida, men er forholdsvis sjeldne.

Arten vokser først og fremst på tynne grankvister i boreal regnskog i kystområder, men forekommer også i andre fuktige skogtyper i kløftområder lenger inn i landet. Den kan også vokse på stammer av boreale løvtrær som bjørk, gråor og rogn. Groplav vokser både i gammel skog og i plantet granskog innenfor utbredelsesområdet.

Groplav er hovedsakelig utbredt i Trøndelag og søndre deler av Nordland. Den forekommer også sjelden i høyereliggende deler på Vestlandet og langs kysten av Nordland til Gildeskål. Utenom Norge forekommer den svært sjelden i de vestligste delene av Jämtland i Sverige og i vestlige deler av Skottland. Utenom Europa forekommer groplav både på vestkysten og østkysten av Nord-Amerika, hovedsakelig i British Columbia og Alaska samt på New Foundland.

Groplav ble opprinnelig beskrevet fra Alaska av den svenske lavforskeren Gunnar Degelius. Han beskrev arten i en ny lavslekt som han kalte Cavernularia på grunnlag av de typiske gropene på undersida og dedikerte arten til den svenske botanikeren Eric Hultén. Senere studier har imidlertid vist at det ikke er noen grunn til å ha groplav i en separat slekt ettersom den er nært i slekt med de andre kvistlavene.

• kvistlavslekta
• lav