Kvistlavslekta er en gruppe lav som hører til fargelavfamilien. Det finnes åtte arter kvistlav i Norge, som vokser på trær og berg.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Hypogymnia
- Beskrevet av
- (Nyl.) Nyl., 1896
kvistlavslekta
Beskrivelse
Kvistlavene har en bladlignende form (bladlav) og hul kropp (tallus). De er gråhvite til brune på oversiden. Undersiden er svart og uten festetråder.
Voksested
De vokser på trær, berg og blokker.
Norske arter
Det finnes åtte arter i kvistlavslekta i Norge.
Vanlig kvistlav, Hypogymnia physodes, er en av våre vanligste lavarter og finnes i hele landet. Den vokser gjerne på trær med fattigbark, særlig gran, furu og bjørk, men kan også vokse på berg og på marka i fjellet.
De øvrige sju artene i slekta i Norge er:
- buktkvistlav
- granseterlav
- groplav
- kulekvistlav
- randkvistlav
- seterlav
- sukkerlav
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Fungi | soppriket |
| Underrike | Dikarya | |
| Rekke | Ascomycota | sekksporesopper, sekksporesoppar |
| Underrekke | Pezizomycotina | ekte sekksporesopper, ekte sekksporesoppar |
| Klasse | Lecanoromycetes | kantlavar, kantlaver |
| Orden | Lecanorales | kantlavordenen |
| Familie | Parmeliaceae | |
| Slekt | Hypogymnia |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Hypogymnia
- Artsdatabanken-ID
- 71753
- GBIF-ID
- 2606460
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.