blot

I Ynglingasaga forteller Snorre om tre årlige blot: Sent på høsten ble det blotet for godt år, Joleblotet ble holdt midtvinters for den kommende avlingen, og Sigersblot ble holdt om våren for krigslykke. I tillegg til de faste blotene ble det blotet ved spesielle livssituasjoner og kriser som fødsel og begravelser, krig og hunger.

Blotene ble holdt til ære for gudene, men også andre makter som diser og alver. De mest kjente av disse er diseblot og alveblot. Diseblotene ble holdt for mytiske kvinnelige vesener, blant andre åsynjer, valkyrjer og norner. Alveblotene var sterkt knyttet til dyrking av forfedre. Et slikt blot blir beskrevet i Austrfararvisur i Olavssagaene. Her omtales alveblotet som en årlig religiøs fest knyttet til ætten og forfedrene.

Blot kunne foretas under åpen himmel eller i hus. Slike steder, både plasser under åpen himmel og bygninger, kunne kalles horg, ve eller hov. Blot og andre riter kunne også holdes i spesielle lunder som ble ansett som hellige. Lunder har også en plass i den norrøne mytologien, slik som Hoddmimes holt, hvor Liv og Livtrase gjemmer seg under ragnarok, og Barre-lund, hvor Frøy og Gerd forenes. I skriftlige kilder nevnes det to særlig viktige religiøse bygninger: et i Uppsala i dagens Sverige og ett på Mære i dagens Trøndelag.

Bloting av mennesker er nevnt flere ganger i skriftlige kilder og kan også tolkes ut av arkeologisk materiale. Det er derfor mulig at slike ofringer kan ha forekommet. Det kan ha vært blotet krigsfanger og treller, men også høytstående personer kan ha vært blotet. Kongelige personer ble holdt ansvarlig både for godt år og uår. Derfor kunne de selv bli ofret ved uår eller andre kritiske situasjoner. Blotene av Ynglingekongene Olav Tretelgja og Domalde, som Snorre beretter om i Ynglingatal, er eksempler på dette.

Et eksempel på en omtale av menneskeofring ved en kritisk situasjon finnes i Jómsvikinga saga. Ifølge sagaen skal Håkon Sigurdsson Ladejarl ha ofret sin sju år gamle sønn Erling til slektens guddommelige beskytter Torgerd Hølgabrud. Da det så ut som om han skulle tape slaget ved Hjørungavåg, gikk han i land og ba Torgerd Hølgabrud om hjelp mot at han ofret sønnen.

Misjonæren Adam av Bremen skrev om blotene i Uppsala og forteller at både dyr og mennesker ble blotet ved å bli hengt i et tre. Innholdet i denne skildringen får støtte av et motiv bestående av et tre med hengende mennesker, avbildet på et billedteppe i Osebergfunnet.

Norrøne skrifter som de islandske sagaene skildrer flere ganger blot og andre rituelle handlinger. Imidlertid er de fleste av disse tekstene skrevet ned flere hundre år etter at kristendommen ble innført og praksisen rundt blot opphørte. Forfatterne var ofte påvirket av sitt eget kristne livssyn og kjennskap til seremonier utført i kirker. Likevel har en sterk muntlig fortellertradisjon bidratt til at de norrøne skriftlige kildene kan ha stor verdi som kilder.

Enkelte skriftlige kilder er samtidige eller nær i tid til hendelsene de beskriver. Blant de viktigste er Adam av Bremen sin Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum, som skildrer blotene i Uppsala, og reiseberetningene til araberen Ibn Fadlan og perseren Ibn Rustah. Disse beskriver blant annet religiøse riter blant rusfolket, norrøne grupper som hadde bosatt seg langs elvene i det nåværende Russland tidlig på 900-tallet.

Det arkeologiske materialet er også viktig for kunnskap om blotene. Særlig viktige er graver som vitner om ritualer i forbindelse med døden. Graver med mer enn én person blir av flere arkeologer tolket som en ofring av et menneske som var tenkt å skulle følge en avdød i graven. Gravgodset kan også gi mye informasjon, slik som rester av en billedvev funnet i Oseberggraven. Blant motivene er et tre med hengte mennesker som kan tolkes som en gjengivelse av menneskeofring.

Bildesteiner er interessante kilder, og noen av dem viser scener fra mytologi og kult. En stein fra Lärbro i Gotland i Sverige viser en menneskeofring. Offeret utføres med et spyd, og ravner og en valknute indikerer at offeret er til ære for Odin.

• norrøn mytologi
• vikingtiden
• offer

• Hauge, Arild (2006). Arild hauges runer. Publisert på nett 2006
• Näsström, Britt-Mari (2001). Blot, tro og offer i det før kristne Norden, ISBN 82-530-2146-1n
• Lind, Idar (2007). Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo. ISBN 978-82.521-6564-7
• Price, Neil (2019). The viking way. Magic and mind in late iron age Scandinavia.
• Roesdal, Else (1998). The vikings. Revised edition. Penguin books.
• Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion : myter, riter, samfunn. ISBN 82-530-2607-2
• Solberg, Bergljot (2000). Jernalderen i Norge, 500 før Kristus til 1030 etter Kristus. Oslo.