I Odysseen bind Odyssevs seg til mastaskipet sitt slik at han kan høyre songen til sirenene. Uttrykket «å binde seg til masta» kjem frå denne forteljinga. Gresk vasemåleri frå 400-tallet fvt.

/KF/Store norske leksikon.
Lisens: Avgrensa gjenbruk
Matt Damon som Odyssevs i Christopher Nolan-filmen The Odyssey (2026).
bilde fra filmen «The Odyssey»
Av .

Odyssevs er i segner frå den greske antikken konge på Ithaka. Han er hovudpersonen i det episke diktet Odysseen, som ein trur er skapt av Homer på 700-talet fvt.

Faktaboks

Uttale

odyssevs

Etymologi
latin Ulixes eller Ulysses

Det latinske namnet på Odyssevs er «Ulixes» eller «Ulysses». Odyssevs er son av Laertes og Antikleia, gift med Penelope og far til Telemakhos.

Odyssevs som karakter

I eposa Iliaden og Odysseen blir Odyssevs framstilt som snartenkt, oppfinnsam og utspekulert, i tillegg til ein dyktig krigar og respektert konge. Han gjorde ende på den tiårige trojanarkrigen ved å finne opp knepet med den trojanske hesten. Odyssevs fekk grekarane til å byggje ein stor trehest som dei greske soldatane gøymde seg inni. Trojanarane trudde hesten var ei gåve frå fienden som hadde gjeve opp å hærta byen deira, og tok han med bak murane.

Det sentrale karaktertrekket til Odyssevs blir introdusert allereie i fyrste line av Odysseen. Eposet startar med orda «Songdis [Muse], fortèl meg um mannen hin raadsløge» i gjendiktinga av Arne Garborg frå 1918. I prosaomsetjinga til Kjell Arild Pollestad frå 2013 blir Odyssevs omtala som «den snarrådige helten». På gresk blir adjektivet polytropos nytta om Odyssevs i starten av eposet; direkte omsett tyder det «med mange vendingar», «med mange knep».

Odyssevs og kyklopen

Av .

Eit kjent opptrinn skjer i den niande songen av Odysseen. Odyssevs og tolv av mennene hans tek seg inn i hola til kyklopen Polyfemos. Den einøygde kjempa stengjer dei inne, og Odyssevs forsøkjer å lure Polyfemos ved å presentere seg som Ingen. Medan kyklopen søv, stikk Odyssevs og mennene hans ein brennande trestav i auget hans. Når Polyfemos opnar hola for å rope om hjelp, bind dei seg fast under sauene hans. Slik slepp dei ut utan å bli oppdaga av den blinde kyklopen.

I denne sekvensen er det eit ordspel som framhevar kløkta til Odyssevs. Han påstår han heiter Ou tis, som er eit av dei greske uttrykka for «ingen». Når venene til Polyfemos gjer narr av han fordi «Ingen» har skadd han, bruker dei ei anna form: me tis. Uttrykket liknar det greske ordet for «kløkt», «evne», «sløgskap», og Odyssevs godtar seg over at han lurte kyklopen med både namnet sitt (Ingen/Ou tis) og evna til å vere snartenkt (metis) (bok IX, 413-414).

Heimferd

Gjennom heile heimferda frå Troja blir Odyssevs verna av Athene, gudinna for visdom. Det er til slutt Athene som hjelper Odyssevs å kome heim inkognito, ved å gje han utsjånad av ein gamal tiggar. Slik får han sleppe inn ved sitt eige slott utan at nokon ansar han, og han får høve til å ta livet av friarane som har plaga kona Penelope medan han var vekke.

Andre forteljingar

Også i andre forteljingar blir Odyssevs skildra som meir snartenkt enn andre. Ifølgje mytane var det Odyssevs som avslørte at Akilles gøymde seg i kvinneklede på øya Skyros for å unngå å bli involvert i trojanarkrigen.

Odyssevs i kunst og filosofi

Motivet av Odyssevs som i lag med sonen Telemakhos drep friarane, er eit kjent motiv i kunsten. Denne graveringa er frå 1801, for ei uidentifisert bok
Av /The Trustees of the British Museum.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Karakteren Odyssevs, og handlinga i Odysseen, har inspirert kunstnarar, forfattarar og tenkjarar sidan antikken. Eit sentralt tema i forteljinga om Odyssevs er heimreisa, som grekarane kalla nostos (nostalgi).

I Den guddommelege komedie (1308–1321) av den italienske renessansediktaren Dante Alighieri møter forteljaren Odyssevs i dødsriket (Helvetet, XXVI, 55–142). Her blir det fortald ei nokså anna historie enn hjå Homer. Odyssevs seier at han og mennene hans drog frå trollkvinna Kirke og fór vestover på havet, før dei forliste og altså hamna i helvete.

I moderne litteratur er James Joyces Ulysses eit av dei viktigaste verka som har teke inspirasjon frå Odysseen. Dette er eit velkjent eksempel på intertekstualitet. I skandinavisk samanheng kan den svenske nobelprisvinnaren Eyvind Johnson nemnast: Romanen Strändernas svall (norsk gjendikting: Bølgene slår mot strand) frå 1946 er ei modernistisk gjenforteljing av Odysseen.

Odyssevs har også inspirert filosofar. I Opplysningens dialektikk bruker Theodor Adorno og Max Horkheimer dei mange oppfinnsame påfunna til Odyssevs som eksempel på dialektikken mellom myte og opplysning og menneskets impuls til å «overliste» naturen. Den italienske filosofen Adriana Cavarero tek utgangspunkt i at den enno ikkje gjenkjende Odyssevs får fortalt si eiga historie ved det fajakiske hoffet i bok VI av Odysseen for å utvikle omgrepet «Odyssevs-paradokset». For Cavarero illustrerer denne forteljinga at ingen har full kontroll over si eiga historie, og at kven vi er, blir forma av korleis andre forstår oss. Omgrepet blir utvikla i boka Tu che mi guardi, tu che mi racconti (omsett til engelsk under tittelen Relating Narratives: Storytelling and Selfhood).

Innanfor medisinen snakkar ein også om «Odyssevs-syndrom».

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

eller registrer deg