Homer er den legendariske forfatteren av de greske nasjonaleposene, Iliaden og Odysseen.
I oldtiden ble også andre dikt, blant annet de såkalte homeriske hymnene, som til dels er vesentlig nye, tillagt ham.
Homer
Faktaboks
Homer
gresk Ὅμηρος (Hómēros)
- Uttale
-
homer
- Født
- Uvisst. Khios, Smyrna og andre hevder å være fødestedet
- Levetid - kommentar
- 8.–7. århundre fvt.
- Virke
- episk dikter
Romersk kopi av en gresk statue fra ca. 100-tallet fvt.
Iliaden og Odysseen har gjennom alle tider vært pensum i skolen: Vers fra Iliaden skrevet på en skoleelevs tavle, 3.-4. århundre.
Uklarheter
Det er mye usikkerhet knyttet til Homer. Allerede noen aleksandrinske filologer mente at Iliaden og Odysseen måtte ha hatt hver sin dikter på grunn av uoverensstemmelser og ulikheter mellom dem. Den moderne forskningen om det såkalte «homeriske spørsmål» kan sies å begynne med Friedrich August Wolfs berømte verk Prolegomena ad Homerum (1795). Siden har det kommet en rekke teorier.
Nå er forskere i stor grad enige om denne forklaringen: Lenge før Iliaden og Odysseen eksisterte det en rik episk diktning som ble overlevert muntlig gjennom sangere (aoider) som fremførte heltesanger akkompagnert av spill på lyre. Blant grekerne på Lilleasias vestkyst har sagnet om grekernes kamp med trojanerne vært særlig populært. Det virker sannsynlig at sagnet har en historisk kjerne, ut fra Heinrich Schliemanns, Wilhelm Dörpfelds og Karl William Blegens utgravninger av Troja. Men det virker ikke mulig å skille en mer omfattende historisk tradisjon ut av diktene.
Iliaden og Odysseen
Omkring 700 fvt., altså fem hundre år etter den antatte trojanerkrigen, ga en betydelig dikter selve krigstemaet en dristig ny utforming i Iliaden. Tittelen betyr 'sangen om Ilios', det vil si Troja, og dikterens navn kan godt ha vært Homeros.
Oppbygningen kjennetegnes av konsentrasjon i tid, av et nytt hovedtema: konflikten mellom den fremste helten, Akilles, og hærlederen, Agamemnon, og av en omfattende introduksjon som belyser krigen som helhet.
Det er usikkert om dette var den samme dikteren som senere behandlet Odyssevs' hjemferd. Mange trekk ved Odysseen synes å peke i retning av en senere tid, men mange av forskjellene kan også skyldes emnet. Odysseens oppbygning oppviser mange likheter: en stort anlagt innledning (Ithaka, Telemakhos' reise) og konsentrasjonen om en sluttfase. Tilbakeblikkene utvides til en bred rekapitulasjon (Odyssevs' fortellinger).
Det er omstridt om diktene ble nedtegnet samtidig med at de ble til, eller om de ble overlevert muntlig gjennom de første generasjonene. Ut fra en sammenligning med moderne muntlig heltediktning (oral poetry-forskningen), har man ment at en noenlunde fast muntlig overlevering av diktene er mulig. På den annen side hevdes det at skriften allerede var kjent på Homers tid på en slik måte at det var mulig å nedtegne diktverk av denne størrelse.
Stort sett er forskere nå enige om at Iliaden og Odysseen, slik de foreligger, ikke skiller seg vesentlig fra den formen de opprinnelig hadde. I høyden kan det være snakk om at mindre deler av verkene er senere tilføyelser (for eksempel 10. sang av Iliaden og avslutningen av Odysseen).
Norske utgaver
Iliaden er oversatt til riksmål av Peter Østbye (1920, ny utgave 1980, med forord av Ø. Andersen), til nynorsk av Eirik Vandvik (1951), og til bokmål av Kjell Arild Pollestad (2018). Odysseen er oversatt til nynorsk av Arne Garborg (1918), til riksmål av Peter Østbye (1922), og til bokmål av Kjell Arild Pollestad (2013).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.