Linn Ullmann

Debuten Før du sovner (1998) er en familieroman som særlig konsentrerer seg om forholdet mellom moren Anni og datteren Karin. Den spenner over flere generasjoner, og familieportrettene er preget av absurd humor, løsslupne innfall og utstrakt bruk av det groteske. Gjennom narrative teknikker, som magisk realisme og ulike former for upålitelighet og skiftende perspektiver, skaper Ullmann en labyrintisk og innholdsrik roman. Før du sovner ble solgt til mer enn 20 land før den kom ut.

Samme år debuterte Ullmann også som sakprosaforfatter med fagboken Yrke: Regissør – om Arne Skouen og hans filmer (1998), utgitt i Norsk filminstitutts skriftserie.

Når jeg er hos deg fra 2001 tar utgangspunkt i et fall på to sekunder fra et hustak på Frogner i Oslo. Hovedpersonene, Stella og Martin, balanserer på kanten av taket på en leiegård, og det er uklart om Stella snubler, blir dyttet eller tar spranget selv. Gjennom å introdusere leseren for familie og venner som alle er preget av fallet, utforsker Ullmann tema som kjærlighet, nærhet og ensomhet. På samme måte som i Før du sovner gjør forfatteren bruk av ulike fortellemåter og perspektiver som alle kaster lys over den kriminalromanaktige tragedien som har inntruffet.

Ullmanns tredje roman Nåde (2002) tematiserer aktiv dødshjelp gjennom fortellingen om ekteparet Mai og Johan, hvor han er i ferd med å dø av kreft. Den syke kroppen står i sterk kontrast til lidenskapen Johan fremdeles føler for sine kone, og Ullmann tematiserer kjærligheten og nærheten mellom to mennesker som er knyttet sammen i ekteskap. Fortellerstilen er mer lavmælt og roligere her enn i de to tidligere bøkene, og forfatteren stiller spørsmål som hvordan vi makter å forholde oss til vår egen død, og om det er en menneskerett å velge når man skal slippe taket i livet.

Nåde ble kåret til en av årets ti beste romaner av danske Weekendavisen og ble nominert til The Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia. I 2007 hadde Riksteatret premiere på en dramatisert versjonen av boken.

Et velsignet barn (2005) er fortellingen om de tre halvsøstrene Erika, Laura og Molly, som tilbringer hver sommer hos sin far Isak Lövenstad på øya Hammarsö, helt frem til det skjer noe forferdelig og de ikke drar tilbake på 25 år. Nok en gang tar Ullmann utgangspunkt i familieforhold, og utforsker tema som hukommelse, skyld, løgner, svik, barndom og forsoning. Beretningen utspiller seg på forskjellige tidsnivå som både fletter seg inn i hverandre og kontrasteres.

Et velsignet barn ble nominert til Brageprisen 2005 for beste roman, og ble kåret til beste oversatte roman av avisen The Independent i London.

Det tok seks år før neste roman kom ut. Det dyrebare (2011) presenterer leseren for tre generasjoner av familien Dreyer-Brodal og utspiller seg på to ulike tidslinjer. Her drar Ullmann sammen en rekke ulike karakterer og personligheter og knytter alle til forsvinningen av en ung barnevakt ved navn Mille. Det hverdagslige og alminnelige underliggjøres i romanen ved hjelp av mer eller mindre groteske kroppslige skavanker eller menneskelige mangler, noe som igjen fungerer til å sette søkelyset på alle fortrengningene, løgnene, hemmelighetene et menneskeliv kan romme. I sin utforskning av familieliv og nære relasjoner fokuserer Ullmann denne gang særlig på tausheten som dekker over sorg, tap og traumer, samtidig som hun også trekker frem fortellingen og diktningens rolle i et liv.

Det dyrebare fikk meget god omtale i internasjonal presse og ble inkludert i Årets beste bøker-listen hos The New York Times Book Review, samt hos det litterære bransjebladet Kirkus Reviews.

I 2015 kom Ullmann med romanen De urolige. Den er bygget på innspilte samtaler mellom Ullmann og hennes far, Ingmar Bergman, samtaler som aldri ble sluttført, og som etter hvert endte opp som en bok om henne selv og foreldrene. Mange har omtalt den som en «selvbiografisk oppvekstroman» eller «klassisk erindringsroman». Men De urolige er like mye en utforskning av hukommelse, lengsel, kjærlighet, subjektivitet og intimitet. Forfatteren dissekerer relasjonene mellom foreldre og barn, mann og kvinne, subjekt og kropp på presist og poetisk vis, og viser oss mennesket slik det er fanget i tiden. Stilmessig har romanen et tilbakeskuende preg, men fortellingen er også festet i en slags nåtid, og da særlig gjennom fokuset på den aldrende faren som snart skal dø.

For denne romanen ble Ullmann tildelt P2-lytternes romanpris, og hun ble også nominert til Kritikerprisen 2015 og Nordisk råds litteraturpris 2016.

Jente, 1983 kom ut i 2021, og også denne romanen har et selvbiografisk omdreiningspunkt. Den tar tak i en episode som beskrives i flere av bøkene hennes, blant annet De urolige, da Ullmann som 16-åring reiste til Paris med en 44 år gammel fotograf som skulle ta bilder av henne for ulike motemagasin. I romanen ender hovedpersonen Karin allerede første natten i samme seng som fotografen. Det er dette overgrepet som utforskes i romanen, hvor Ullmann tar tak i hukommelse og reflekterer over hvordan traumer virker i bevisstheten, for eksempel i form av spørsmål som hvorvidt angsten «vil slippe taket hvis jeg finner angstens opprinnelse», og som gjerne først og fremst manifesterer seg som glemsel. Romanen har dermed et psykoanalytisk premiss, og setter seg som mål å få traumene opp i lyset. Ullmann gjør også utstrakt bruk av referanser til andre forfattere som har gjort bruk av egne erfaringer til å skape skjønnlitteratur, som Simone de Beauvoir og Emily Dickinson. Ullmann har selv uttalt at De urolige og Jente, 1983 er tenkt å utgjøre de to første delene av en trilogi, som henholdsvis skal tematisere minner, begjær og raseri.

I 2024 ble en sceneversjon av Jente, 1983 satt opp på Det Norske Teatret. Også denne versjonen legger stor vekt på å utforske individets hukommelse og minne, og undersøke menneskets subjektivitet i et temporalt perspektiv. Teaterversjonen fokuserer på barnets manglende evne til å forstå situasjonen hun befinner seg i, samt de senere konsekvensene for en voksen kvinne. Den samtidig nære og fjerne relasjonen mellom disse to blir understreket ved at fortidens og nåtidens jeg gestaltes av to ulike skuespillere.

Linn Ullmann redigerte i 1997 antologien Men jeg bor her ennå, med 22 tekster, de fleste noveller, utgitt av norske forfattere på 1980- og 1990-tallet. I samlingen er det flest noveller av blant annet Merethe Lindstrøm, Kjell Askildsen og Tore Renberg, men også en sakprosatekst av Dag Solstad.

I 2020 lanserte Litteraturhuset i Oslo podkasten How To Proceed, hvor Linn Ullmann samtaler med en rekke forfattere om verdens og litteraturens tilstand. Noen av gjestene har vært Rachel Cusk, Deborah Levy og Emmanuel Carrère.

• Før du sovner (1998)
• Når jeg er hos deg (2001)
• Nåde (2002)
• Et velsignet barn (2005)
• Det dyrebare (2011)
• De urolige (2015)
• Jente, 1983 (2021)

• Men jeg bor her ennå (redaktør). Novelleantologi, Aschehoug, 1997
• Yrke: regissør – Om Arne Skouen og hans filmer. Fagbok, Norsk filminstitutts skriftserie 1998