foreldre: gårdbruker og maler Conrad Bendiks Fjeld (1879–1972) og Astrid Andersen
gift 1.4.1931 med Ingeborg Helene Holt (28.7.1907–19.6.1999), datter av sogneprest Boye Holt (1878–1916) og Signe Gjønnæss (1881–1962)
søstersønn av Marie Hamsun (1881–1969)
Kai Fjell ved staffeliet
Modellenes hyllest, 1936. Nasjonalmuseet.
Kai Fjell var en norsk maler, grafiker, tegner og illustratør. Han regnes for å være en av Norges mest kjente og allsidige modernister og har vært betydningsfull både innen billedkunsten og med monumentalverk i offentlige rom. Fjell hentet mye inspirasjon fra norsk folkekunst og modernismens figurative malertradisjon.
Fjell ble tildelt St. Olavs Orden i 1976.
Fjell vokste opp på skogsgården Andorsrud i daværende Skoger kommune i Vestfold og fikk sin skolegang i Drammen. Fra sine tidligste år var han opptatt av å tegne og å studere dyreliv. Under skolegangen fikk tegnelæreren og maleren Nils Schjelbred stor betydning. Schjelbred lot Fjell gjøre som han ville, og lånte ham malersaker. Schjelbred er den eneste Fjell selv oppgir som betydningsfull for sin kunstneriske utvikling.
Da familien senere flyttet til Nordby øst for Elverum, kunne Fjell kombinere gårdsarbeid med å tegne og male. Her samlet han inntrykk av det som skulle bli viktige kilder til motiver i et rikt og sammensatt kunstnerskap: nære, natur- og fellesmenneskelige relasjoner i et norsk bygdesamfunn.
I 1926 studerte Fjell ved Carl von Hannos malerskole, så ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under maleren August Eiebakke i 1927. Deretter gikk han i lære hos grafikeren Olaf Willums i 1929 og så på Statens Kunstakademi under maleren Axel Revold i 1927–1928. Fjell mistrivdes, byttet over til reklamebransjen og gikk på Kaldagers reklameskole i 1930–1931. En periode arbeidet han som dekoratør. Etter et par år som reklametegner begynte Fjell å male igjen i 1931.
Kai Fjell. Enken. Oljemaleri (1942) 175 x 200 cm. Halvdan Hafstens samling i Stavanger Kunstmuseum.
Kunstnernes Hus i Oslo arrangerte i 1932 en omfattende utstilling med verk av tyske ekspresjonister. Dette fikk en svært viktig kunstnerisk betydning for Fjell. Sommeren samme år reiste han med maler og grafiker Harald Kihle til Flatdal i Telemark, og i desember senere det året debuterte de begge i Oslo Kunstforening.
Fjell viste tegninger og rundt 50 stemningsfylte malerier med titler som Tømmermannens sønn (1932), Bruden danser (1945) og Etter maskeraden. Det er i dag liten oversikt over disse arbeidene. Inspirert av de tyske ekspresjonistene gikk Fjell så i retning av malerier med dramatiske motiver og makabre titler som Abort, Voldsmannen (1933), Likkjøreren (1936) og Barnemord, flere av dem med sosial-kritisk undertone. Til tross for dette vakte ikke verkene større oppmerksomhet eller begeistring.
Kort tid etter debuten malte Fjell malerier med en lysere, mer optimistisk karakter, eksempelvis Under takrenna, Modellenes hyllest, Kalven reiser seg (alle 1936) og Musikanten (1937). Alle disse verkene var en del av Fjells utstilling i Kunstnernes Hus vinteren 1937, som ble hans store gjennombrudd.
Utstillingen fikk stor oppmerksomhet, og alle bildene ble solgt. Maleriene er preget av en mye rikere og mer høystemt fargebruk sammenlignet med Fjells tidligere verker. Svarte og gråbrune farger blir avløst av blått, grønt og innslag av lysende rødt og gult i romantiske og fantasifulle komposisjoner. Utstillingen viste at Fjell hadde fått impulser fra mange kanter, men at han i sine nye verk hadde klart å kombinere alle inntrykk til et personlig formspråk.
Etter gjennombruddet ble Fjell regnet som en av de mest begavede yngre norske malerene. Fjell brukte symboler og vilkårlige proporsjoner mellom de ulike billedelementene på overraskende måter, inspirert av surrealismen og psykoanalysen. Arbeidene hans viser en sammensatt og flertydig billedverden, som også bærer i seg trekk fra norsk folkekunst, hentet fra opphold i Telemark.
Som i folkekunsten går visse temaer igjen i Fjells motiver, eksempelvis kvinneskikkelsen i verk som Ung kvinne (1938), De ventende (1940), Lesende kvinne (1940) og Enken (1942). Fjell la stor vekt på betydningen som hans kone, Ingeborg Helene Holt, hadde for hans kunst og mange kvinneskildringer. Et annet motiv som går igjen, er spellemannen, som i billedkunsten ofte er en representant for kunstnerens skapertrang, lengsler og drømmer.
Etter andre verdenskrig begynner Fjell å male figurer som har en fastere og klarere utforming. Bilder som Våkenatt (1949–1952) og det monumentale Den sunkne by (1954) preges av en stram dekorativ forenkling i store, ubrutte fargeplan, mens småflekkede strøk er karakteristiske for Elvefaret (1957).
I 1962 fullførte Fjell det omfangsrike Instruktøren, og i årene 1967–1971 malte han sitt største staffelibilde Tømmerhuggeren (405 x 440 cm), som også skulle bli hans siste oljemaleri. Fjell har også malt enkelte portretter, blant annet av forfatter Knut Hamsun (1950) og to portretter av skuespiller og regissør Agnes Mowinckel (1953 og 1958), hvor det første av dem ble utført på oppdrag fra Nationaltheatret. Han har også malt enkelte selvportretter og tegnet karikaturer.
Kai Fjell dekorerte Bakkehaugen kirke med sandblåst naturbetong (sammen med billedkunstner Carl Nesjar) og glassmosaikk.
Etter krigen fikk Fjell store monumentale oppdrag i offentlige bygninger som Regjeringsbygningen (1958), Bakkehaugen kirke (1959) og Oslo Lufthavn, Fornebu (1965–1968). De førstnevnte ble utført i sandblåst naturbetong i nært samarbeid med arkitekten Erling Viksjø og billedkunstneren Carl Nesjar. I kirken laget Fjell også glassmosaikk. Avgangshallen i Oslo Lufthavn dekorerte han med malerier på lerret sammen med maleren Snorre Andersen.
Illustrasjon til Walt Whitman, Sangen om meg selv, Oslo, 1947. Nasjonalmuseet.
I senere år skapte Fjell også pasteller og var en fantasifull tegner og illustratør. Han lagde tegninger til Claes Gills Fragment av et magisk liv (1939), Åsmund Sveens Såmannen (1940), Per Arnebergs Vandringer (1945), samme forfatters gjendiktning av Walt Whitmans Sangen om meg selv (1947) og Rolf Stenersens Spinn etter Rimbaud (1946).
Fjell laget også nye og på mange vis banebrytende dekorasjoner til Henrik Ibsens Fruen fra havet og Peer Gynt (1955), T. S. Eliots Cocktail Party (1948) og til norske dramatikere som Ernst Orvil og Solveig Christov. Dette, sammen med hans scenografi til flere August Strindberg-oppførelser, sikret Fjell en varig plass i norsk scenekunst.
I norsk kunsthistorie har Fjell hatt en sentral stilling innenfor den visjonære romantisk-ekspressive retningen som også omfatter kunstnere som Erik Harry Johannessen, Arne Ekeland og Hannah Ryggen. Fjell representerte Norge på Veneziabiennalen i 1953 og var hovedutstiller under Festspillene i Bergen i 1971. I 1977 ble en retrospektiv utstilling vist i anledning 70-årsdagen på Henie Onstad Kunstsenter og igjen i 2026. Kunstnernes Hus arrangerte en minneutstilling i 1990.
Fjell er fyldig representert med verker i blant annet Nasjonalmuseet, Stavanger Kunstmuseum, KODE, Trondheim kunstmuseum og Moderna Museet (Sverige). Flere samtidige private kunstsamlere ervervet store samlinger av Fjells arbeider, deriblant Rolf Stenersen og Halvdan Hafsten. Deres samlinger inngår i dag i henholdsvis Munchmuseet og Stavanger kunstmuseum. På begynnelsen av 2000-tallet ble en større privat samling av Fjells malerier tilgjengelig for publikum på Vestlia Resort på Geilo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.