Innen jødedommen omfatter historien om Ester og Mordekai også de mange rabbinske kommentarene til selve grunnteksten. Mest kjent er «Ester rabba», en del av en samling rabbinske fortellinger (se midrash) som ble samlet og publisert i 1519, men som stammer fra langt tidligere tider. Også i Talmud finner vi tekster som omhandler Esters bok.
Hovedmotivet i jødisk tradisjon er diasporajødenes kamp mot overgrep og utslettelse. Mordekai er den som opphøyes i slutten av fortellingen, det er hans rolle som skal nedtegnes i «Meder- og perserkongens krønike» (Ester 10, vers 2). Også ifølge Talmud er det han som skal lovprises. Dette til tross for at det i utgangspunktet var hans vegring mot å følge reglene for kongens embetsmenn som førte til planen om utryddelse av hans eget folk.
Rabbinerne fant derfor forklaringer på hvorfor Mordekai hadde nektet å bøye seg foran Haman, for eksempel at dette ville være å bøye seg for en slags avgud, og derfor forbudt etter jødisk lov, halakha (Ester rabba, kapittel 7, vers 8). Det finnes også en jødisk tradisjon som hevder at Haman lenge hadde hatet jødene og at Mordekais oppførsel bare var et påskudd han brukte for å kunne utrydde dem.
Ester, en jødisk kvinne som lever i den persiske kongens harem, og som bruker både sin skjønnhet, kvinnelist og taktikk for å oppnå kongens gunst, passer ikke inn i bildet av en dydig jødisk kvinne. Rabbinerne har derfor forsøkt å gjøre henne mer «jødisk», ved for eksempel å tenke over hva hun spiste, siden kosher mat ikke er nevnt noe sted. Et forsøk på forklaring var at hun nok bare spiste frukt og grønnsaker. Ester settes opp som en kontrast til den ulydige Vashti, mens hennes rolle som selvstendig tenkende, handlende kvinne underspilles. Det har vært vanlig, både innen kristen og jødisk tradisjon, å se på Ester som en som bare utførte Mordekais planer, men selve bibelteksten gir ikke grunnlag for en slik tolkning.
Den som i enda større grad har vært utsatt for kritikk opp gjennom tidene, og helt frem til våre dager, er dronning Vashti, kvinnen som nekter å adlyde sin manns ordre. Jødisk tradisjon utviklet tidlig en idé om at Vashti ikke bare var ulydig mot kongen, men også en utuktig kvinne. Noen rabbinere mente teksten gir grunnlag for å hevde at Vashti skulle vise seg naken på festen for kongen og hans menn, og at hun og kongen hadde samme moralsyn (Babylonske Talmud, Megillah 12b). At hun likevel nektet, begrunnes for eksempel med at hun nettopp hadde blitt spedalsk. En av begrunnelsene for at hun ikke kan ha vært dydig, var at hun holdt sitt eget gjestebud for slottets kvinner inne i selve slottet, og ikke i haremet, som rabbinerne mente ville passet seg bedre.
Rabbinerne i det gamle Babylonia mente også at hun var barnebarn av selve kong Nebukadnesar, den babylonske kongen som hadde ødelagt tempelet i Jerusalem i 586 fvt. En annen tradisjon går ut på at hun tvang sine jødiske tjenestejenter til å arbeide nakne på sabbaten. Hun skal derfor ha fått straff som fortjent.
Rabbinerne som arbeidet i Eretz Israel (landet Israel) var noe mildere stemt. De mente hun forsøkte å advare kongen om at hvis hans berusede hoffmenn fikk se henne, ville de kunne ha lyst til å ligge med henne. Kongen ville likevel ikke høre (Ester rabba kapittel 3, vers 14). Men også disse rabbinerne mente hun fortjente sin straff siden hun skulle ha forhindret at tempelet i Jerusalem ble bygget opp igjen.
Også innen kristen tradisjon er det Mordekai som får størst ære for å ha reddet jødene fra utryddelse til tross for at det er Ester som pønsker ut den virkelige planen og utsetter seg selv for direkte livsfare.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.