Florida

Florida omfatter halvøya av samme navn samt en lav kyststrekning langs Mexicogolfen. Atlanterhavskysten er langgrunn, har et belte av sanddyner og ingen innskjæringer. Innenfor langstrakte kystrev ligger en rekke laguner. Kysten langs Mexicogolfen er mer innskåret, lav og sumpig. I sør mot Floridastredet er det en flere hundre kilometer lang rekke korallrev, Florida Keys. Delstaten er den flateste og laveste delen av USA. Gjennomsnittlig høyde over havet er 30 meter, og statens høyeste punkt er Britton Hill i nordvest (105 meter over havet). Undergrunnen består stort sett av kalkstein og har mange huler.

I de indre delene av staten er det mange myrer og store sjøer; den største er Okeechobee, som i sør går over i de store sumpområdene Big Cypress og The Everglades. Cirka 20 prosent av Everglades er fredet som nasjonalpark. Den ble vedtatt opprettet i 1934, åpnet i 1947 og dekker 5667 kvadratkilometer. Parken er den første i USA som tar vare på et helt økosystem. En føderal verneplan fra 1996 for sumpområdet Everglades ble lenge søkt undergravd av næringsinteresser, særlig sukkerindustrien, og ble også truet av delstatlige veiprosjekter. Langtidsplanen ble vedtatt i modifisert form av Kongressen i 2000, men gjennomføringen går sakte grunnet uenighet mellom lokale utviklingsinteresser og føderale verneinteresser.

Florida ligger utsatt til for tropiske orkaner med september som den mest utsatte måneden. Plante- og dyrelivet er subtropisk, i elvene lever det blant annet alligatorer og amerikamanater (sjøkuer). Det er et rikt fugleliv med pelikaner, hegrer, hvithodehavørn og mange overvintrende ande- og vadefugler.

Området der Florida ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet timucua og seminole. Etter at området kom under spansk kontroll på 1500-tallet, vokste befolkningen de neste århundrene gradvis gjennom innvandring fra Spania, Storbritannia og andre europeiske land. Under kolonitiden ble mange afrikanske slaver brakt til Florida, noe som bidro til at delstaten tidlig fikk en betydelig afroamerikansk befolkning.

Utover på 1900-tallet vokste befolkningen raskt, blant annet som følge av tilflytting fra andre deler av USA og innvandring fra Cuba. Mange pensjonister slo seg også ned i delstaten på grunn av klimaet.

Etter andre verdenskrig har Florida i perioder hatt sterkere befolkningsvekst enn gjennomsnittet i USA. Fra 1970-årene har innvandring fra særlig latinamerikanske og karibiske land bidratt til en mer sammensatt befolkning. I dag har Florida en stor spansktalende befolkning.

Florida er blant de mest urbaniserte delstatene i USA, og de fleste innbyggerne bor i byområdene langs kysten. Den største byen er Jacksonville. Andre større byer er Miami, Tampa og Orlando.

Turisme, eiendom, finans, handel og tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Floridas økonomi. Florida er en av de viktigste turistdestinasjonene i USA. Særlig strendene langs atlanterhavskysten og Walt Disney World tiltrekker seg mange millioner besøkende hvert år. Siden 1990-tallet har også teknologi og andre kunnskapsbaserte næringer fått større betydning for økonomien.

Industrien omfatter blant annet produksjon av næringsmidler, elektronikk og fly- og romfartsutstyr. Florida er et viktig senter for amerikansk romfart, med anlegget Kennedy Space Center ved Cape Canaveral. Miami, Tampa og Jacksonville er viktige knutepunkter for handel, transport og skipsfart.

Jordbruket foregår særlig i de sentrale og sørlige delene av delstaten. Florida er en av USAs største produsenter av sitrusfrukter. I tillegg dyrkes det blant annet sukker, tomater, mais og ulike typer grønnsaker. Husdyrhold av særlig storfe er en viktig del av landbruket. Fiskeri er også en betydelig inntektskilde langs kysten.

Florida har flere anerkjente universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner. Blant de største er University of Florida i Gainesville (grunnlagt i 1853), Florida State University i Tallahassee (1851) og University of Central Florida i Orlando (1963).

Florida har en av de største delstatsøkonomiene i USA og har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger nær det nasjonale gjennomsnittet.

Florida var i førkolonial tid bebodd av urfolk, vesentlig av muskogistammen (Muscogee), som for det meste drev et enkelt jordbruk. Spanierne grunnla i 1565 St. Augustine, i dag USAs eldste by, men koloniseringsforsøkene viste ellers dårlige resultater. Fra 1763 til 1783 lå Florida under England og mottok mange immigranter.

I 1821 solgte Spania Florida til USA. Seminolene, en muskogistamme, hadde fått leve i fred for spanierne, men kravet om plass for immigranter nordfra førte til at de måtte gå med på å leve i reservater. Etter seminolkrigen fra 1836 til 1842 ble urbefolkningen deportert til Oklahoma, unntatt noen hundre som greide å gjemme seg bort i Everglades.

Immigrantene brakte med seg samme næringsliv (bomull, mais og tobakk) som ellers i sørstatene. Florida ble organisert som territorium i 1822 og opptatt i unionen i 1845 som USAs 27. stat. Den trådte ut og sluttet seg til De konfødererte stater i 1861, men ble gjenopptatt i unionen i 1868.

Den økonomiske utviklingen begynte først ved århundreskiftet og skjøt for alvor fart etter første verdenskrig. Rask industrialisering og urbanisering etter andre verdenskrig har etter manges syn forandret Florida til mer av en nordstat enn en del av sørstatene. Fra slutten av 1970-årene har folketallet økt eksplosivt, og Florida har blitt et senter for ferie og rekreasjon.

• Delstater i USA
• USAs geografi
• USAs historie
• USAs befolkning

• US Census Bureau: fakta om Florida
• UNESCO: Everglades nasjonalpark