Faktaboks

Også kjent som

Atjeh

indonesisk Nanggroe Aceh Darussalam

Uttale

atje

Kvinner samles til bønn ved Baiturrahman-moskeen i Banda Aceh.
Banda Aceh
Av /Shutterstock.

Aceh er en provins med status som spesiell region, lengst vest i Indonesia, nordvest på Sumatra. Provinsen har et areal på 57 956 kvadratkilometer med 5 333 733 innbyggere (2021). Provinsens hovedstad er Banda Aceh med 255 029 innbyggere (2021).

Innbyggerne i Aceh kalles acehnesere.

Natur

Tåke og soloppgang over regnskogen i Gunung Leuser nasjonalpark.
Aceh
Shutterstock.

Det indre av Aceh er et vulkansk fjelland som i den fremdeles aktive vulkanen Gunung Leuser når opp i 3381 meter over havet. Fjellene er dekket av tropisk og temperert regnskog. Langs Indiahavet finnes en nokså bred kystslette med store kystsumper i vest og sørvest.

Næringsliv

Aceh er en av Indonesias mest produktive og velstående provinser. Jordbruk er viktig næringsvei med produksjon av kopra, gummi, palmeolje, krydder, tømmer og kaffebønner for eksport. Andre viktige primærnæringer er storfeavl og fiske. Sørøst-Asias største reservoar av naturgass finnes i Arun-feltet nær byen Lhokseumawe, som er provinsens nest største by med 188 613 innbyggere (2021).

Historie

Aceh ble på 1200-tallet det første arabiske støttepunktet i det indonesiske øyriket. Sultanatet Aceh nådde sitt høydepunkt på 1600-tallet og ble først erobret av nederlenderne etter en krig på 30 år (1873–1903). Aceh har vært en indonesisk provins fra 1949. Etter et opprør i 1953 fungerte Aceh i realiteten som en selvstyrt provins fram til 1961.

Befolkningen i Aceh har relativt få historiske og kulturelle bånd med befolkningen på Java, der ⅔ av Indonesias befolkning bor, og den geografiske avstanden er stor. Blant annet av den grunn var en separatistbevegelse aktiv i mange år. Til tross for at Indonesias sentralregjering ga provinsen autonom status, beholdt regjeringen full kontroll over Acehs eksport og inntekter. Militæret har tradisjonelt slått hardt ned på alle former for separatistisk politisk virksomhet.

Etter folkeavstemningen om uavhengighet for Øst-Timor i 1999 kom det stadig sterkere krav blant innbyggerne om at også Aceh-provinsen måtte få avholde en folkeavstemning om uavhengighet. En våpenhvileavtale fra 2. juni 2000, som skulle gjelde for tre måneder, ble senere forlenget. Aceh fikk sommeren 2001 økt selvstyre og rett til 70 prosent av inntektene fra provinsens rike olje- og gassfelt. Til tross for at dette var urealistisk, ble et tilsvarende løfte gitt både i 2000 og 2005.

En fredsavtale undertegnet i 2002 ga Aceh autonomi og rett til frie valg mot at opprørsgruppene lot seg avvæpne. Allerede i 2003 brøt det ut nye kamper mellom opprørsgruppene og hæren, og unntakstilstanden ble gjeninnført.

Selvstendighetskamp

Stridighetene i Aceh har pågått periodevis siden 1870-årene, da Nederland koloniserte det tidligere uavhengige sultanatet.

Siste runde i selvstendighetskampen pågikk fra 1976, da den militante separatistbevegelsen Gerakan Aceh Merdeka (GAM) grep til våpen. Det var en lavintensiv krig med jungelgerilja og sabotasje fra GAM og sporadiske offensiver fra den indonesiske hæren. Fra 1999 var Norge en slags hovedsponsor for en fredsprosess og finansierte denne med 23 millioner norske kroner (NOK). Norskstøttede forhandlinger førte i 2002 til en fredsavtale som ville gi Aceh utvidet autonomi og 70 prosent av oljeinntektene. Avtalen slo snart sprekker og ble ikke overholdt av noen av partene.

Militær unntakstilstand ble gjeninnført, og hæren gikk nå mer offensivt til verks enn noen gang. Det militære presset ble opprettholdt gjennom 2004. Også tidligere hadde det vært feilslåtte fredsavtaler, og det måtte en katastrofe til for å gi freden en ny start.

Jordskjelv og nytt liv i fredsprosessen

Ødeleggelser etter jordskjelvet og tsunamien. Banda Aceh, 31. desember 2004.
Tsunami, Aceh
Av /Shutterstock.

Aceh ble hardere rammet enn noe annet sted av jordskjelv- og tsunamikatastrofen den 26. desember 2004. Den ble utløst av det kraftigste jordskjelvet på Jorden på mer enn 40 år, målt til 9,3 på Richters skala. Episenteret lå cirka 250 kilometer sørøst for provinshovedstaden Banda Aceh, som ble nesten totalt rasert. Selve skjelvet skapte enorme ødeleggelser, deretter kom monsterbølgene. Kystlinjen ble mange steder vasket bort, og om lag 3000 kilometer vei ble ødelagt. Cirka 170 000 mennesker mistet livet og 500 000 ble hjemløse i Aceh.

Katastrofen ga ikke bare fredsprosessen nytt liv, men også støtet til en av historiens største hjelpeaksjoner. De første tre årene etter tsunamien ble det pumpet inn fem milliarder amerikanske dollar (USD) i Acehs økonomi utenfra. Etter katastrofen erklærte både regjeringen og GAM våpenhvile, og en fredsavtale ble til i etterdønningene av tsunamien. Forhandlinger kom i gang i Helsingfors i januar 2005 med Finlands tidligere president, Martti Ahtisaari, i meklerrollen.

Stilt overfor tsunamiens enorme ødeleggelser viste GAM seg villig til å oppgi det gamle kravet om løsrivelse og full selvstendighet. Løsningen skulle bli en ordning med sterkt utvidet indre selvstyre. Indonesia-regjeringen, ledet av landets første folkevalgte president, Susilo Bambang Yudhoyono, viste også ny fredsvilje. Avtalen om Acehs framtid ble undertegnet 15. august 2005 i Helsingfors. De 4,1 millioner acehneserne fikk en ny start etter en væpnet konflikt som siden 1976 hadde kostet anslagsvis 12 000 menneskeliv.

Fredsprosessen fikk to parallelle forløp: GAM innleverte våpnene puljevis og avviklet den militære organisasjonen sin, som ifølge deres egne opplysninger omfattet 3000 menn. Hæren svarte med å trekke styrkene gradvis ut av Aceh. 1500 GAM-fanger ble løslatt. EU fikk med sitt observatørkorps Aceh Monitoring Mission ansvaret for at fredsavtalen ble overholdt. Ifølge fredsavtalen skal 70 prosent av inntektene fra Acehs betydelige petroleumsreserver heretter gå inn i provinsens eget budsjett. Aceh hadde dermed muligheter til å bli en av Indonesias mer velstående provinser.

Selvstyre og ny politikk

Ved lokale valg i desember 2006 fikk Aceh for første gang en direktevalgt guvernør, Irwandi Yusuf. Den tidligere geriljakommandanten vant overraskende med nesten 40 prosent av stemmene i konkurranse med sju andre kandidater. Yusuf tilhørte den yngre ledergenerasjonen i GAM. Valgkampen bar preg av strid mellom de såkalte «ungtyrkerne» og den gamle garden av GAM-ledere. Sistnevnte hadde siden 1970-årene fjernstyrt den væpnede konflikten fra landflyktighet i Sverige, de fleste også med svensk statsborgerskap.

GAM-veteranene hadde sin egen kandidat, Humam Hasmid, som kunne skilte med 16 prosent av stemmene. I forkant av valget sendte GAMs «eksilregjering» i Sverige en delegasjon til Aceh under ledelse av «statsminister» Malik Mahmud, men klarte ikke å snu stemningen. GAM deltok ikke som parti ved valget, men viste likevel styrke, tross uroen i egne rekker. Den indonesiske valgloven tillater ikke lokale partier, men i fredsavtalen gjøres likevel et unntak for Aceh. GAM er siden 2005 blitt forvandlet fra geriljaorganisasjon til politisk parti under navnet Partai Aceh. Aceh-partiet fikk nesten 50 prosent av stemmene ved lokalvalget i april 2009 og sikret seg dermed flertall i provinsforsamlingen. Nest største parti ble president Yudhoyonos indonesiske Partai Demokrat. Etter provinsvalget i 2018 ble Nova Iriansyah fra Partai Demokrat valgt til guvernør.

I henhold til fredsavtalen har Aceh som eneste provins i Indonesia innført islamsk lov (sharia). Det er utnevnt et eget moralpoliti for å overvåke borgernes moral.

Norge bidro med 300 millioner NOK til gjenreisningen av Aceh etter jordskjelv- og tsunamikatastofen i 2004. Statsminister Jens Stoltenberg møtte guvernør Irwandi Yusuf da han besøkte Aceh i mars 2007. På dette tidspunktet var det reist 70 000 nye hus til erstatning for de 120 000 husene som ble rasert av de enorme bølgene.

11. april 2012 ble Aceh rammet av et nytt jordskjelv med 8,7 på Richters skala, og igjen, den 2. juli 2013, et jordskjelv med 6,1 Richters skala der 35 mennesker omkom.

Nyere fattigdomsutvikling

Fattigdommen i provinsen økte fra 10,3 prosent i 1993 til cirka 25 prosent i 2004. Bare én provins (Papua) hadde i 2004 en høyere fattigdomsprosent enn i Aceh. Samtidig var Aceh den eneste provinsen, hvor fattigdomsprosenten økte i perioden fra 1993 til 2004. Fattigdommen i Aceh var på 12,64 prosent i september 2024, som er 1,59 prosent lavere enn i mars 2024.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg