ulvejakt

Det er vidt forskjellige tolkninger av bestandsmålet for ulv, som tilsier at det årlig skal forekomme 4–6 ulvekull eller ynglinger i Norge og i grenserevir på tvers av grensen til Sverige, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir. Mens noen tolker dette som et maksimumsantall eller et nøyaktig måltall, tolker andre det som et minimumsantall. I et historisk perspektiv er det ikke et stort antall ulv i Norge i dag. Inntil ulvejakt desimerte den norske ulvebestanden, var antallet i størrelsesorden tusen til to tusen ulver, mens antallet ulver i Norge per 2025 var rundt 50.

Det er også strid rundt den norske ulvens opphav. Til tross for at forskning viser at dagens norske ulvebestand har opphav i ulv som har migrert til Sør-Norge fra den finsk-russiske ulvebestanden, er en del motstandere av ulv i Norge fortsatt overbevist om at ulven har blitt reintrodusert til Norge i hemmelighet av myndigheter og miljøvernere. Siden ulvens naturlige atferd innebærer at den kan vandre over lange avstander, gir det i utgangspunktet lite mening å diskutere om ulven er «norsk» eller ikke, slik blant annet Senterpartiet har gjort.

Som følge av ulvens sterke symbolikk får ulvejakt uforholdsmessig mye oppmerksomhet i mediene og samfunnsdebatten sammenlignet med jakten på de tre andre store rovpattedyrene i Norge, jerv, gaupe og bjørn. Dette gjenspeiles også i et sterkt engasjement fra både tilhengere og motstandere av vern av ulv. I mediene og populærkulturen får ofte konflikter mellom tilstedeværelsen av ulv og sauehold i utmarka stor oppmerksomhet. Dette kan forstås på bakgrunn av dyptsittende kulturelle forestillinger om den arketypiske motsetningen mellom sau og ulv, som går helt tilbake til Bibelen. Tradisjonelt forbindes ulven med alt fra den frie, ville, autentiske naturen til lystmord, rå hunger, rå seksualitet og ondskap, mens sauen forbindes med uskyld, sivilisasjon, naturbruk og tamdyrs behov for menneskers beskyttelse.

I Norge angripes endel sauer hvert år av ungulver på vandring. Noen av disse drepes av den angripende ulven, mens andre avlives av mennesker etter å ha blitt påført alvorlig skade av ulven. Over tid dør langt flere sauer etter angrep fra jerv og gaupe enn etter angrep fra ulv. Til tross for at ulven altså tar færre sauer enn jerv og gaupe, er det stort sett ulven som trekkes fram i forbindelse med rovdyrs angrep på sau.

Ved siden av sauehold er det interessekonflikter mellom vern av ulv og jakt, særlig når det gjelder elgjakt, samt bruk av jakthunder. Mens det er mer enn 200 år siden et menneske ble drept eller skadd av viltlevende ulv i Norge, har endel jakthunder blitt drept av ulv de siste tiårene. Ulvens elgjakt står dessuten i et konkurranseforhold til menneskets elgjakt, i den forstand at det kan bli færre elg igjen til jegere etter at ulven har forsynt seg. På våre trakter består ulvens diett hovedsakelig av elgkjøtt.

Av de kjente historiske tilfellene av at ulver har drept mennesker, viser rapporten Frykten for ulven (NINA, 2002) at et flertall ble begått av ulver smittet med rabies. Ulv angriper normalt ikke mennesker. For noen hundre år siden var det imidlertid vanlig at barn var gjetere uten tilsyn av voksne, og dette gjorde dem mer sårbare for å bli angrepet av ulv. I moderne tid har mennesker blitt drept av ulv i enkelte fattige områder i India. Det kan ellers oppstå farlige situasjoner dersom viltlevende ulv holdes fanget og så slipper fri, eller med ulvehybrider, det vil si krysning mellom ulv og hund. I begge tilfeller kan dyret miste sin naturlige frykt for mennesket.

Sosiologisk forskning har vist at holdninger til vern av ulv i stor grad gjenspeiler forskjeller i menneskers levesett og natursyn. Et flertall er positive til tilstedeværelse av ulv i Norge. Mange av dem som er mest kritiske til vern av ulven er dypt bekymret for samfunnsutviklingen på bygda, herunder kårene for tradisjonell naturbruk knyttet til landbruk, jakt og fiske, og skogbruk. Blant disse er tilliten til myndighetene, miljøforvaltningen og forskere ofte lav, noe som gjør det vanskelig å enes om et felles kunnskapsgrunnlag om ulv i Norge. Mange reagerer også på den skjeve byrdefordelingen mellom bygdesamfunn i ulvesonen, og landet forøvrig.