Fra lisensjakt på ulv fra Julussareviret i 2018. Bildet viser Statens naturoppsyn som foretar kontroll av den skutte ulven. Drøyt 70 jegere var postert i terrenget, og ulvetispa ble skutt på jaktas femte dag. Offisiellt besto Julussareviret før jakta av 6–7 individer.
Ulvejakt, 2018
Av /Anno Glomdalsmuseet, via Digitalt Museum.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Ulvejakt er jaktulv der hensikten normalt er å drepe ulven det jaktes på.

Siden ulven ble fredet i Norge i 1972, har ulvejakt i utgangspunktet vært ulovlig, men lovverket åpner likevel for ulvejakt gjennom lisensfelling og skadefelling. Moderne ulvejakt begrunnes ofte med behovet for regulering av bestanden eller forebygging av skade på utegående husdyr. Folks frykt for ulven er også en faktor det ofte vises til.

Ifølge Rovviltforliket i 2011 skal ulv ha prioritet i det som kalles Forvaltningsområde for ynglende ulv, populært kalt ulvesonen, mens beitedyr skal ha prioritet i resten av Fastlands-Norge. I praksis har ulvejakt de siste årene hatt et stort omfang både innenfor og utenfor ulvesonen.

I norsk lovverk brukes ulike begreper som felling eller uttak av ulv om ulvejakt.

Lovlig og ulovlig jakt

Skadefelling av ulv utføres av kommunale skadefellingslag, eller i tilfelle såkalte «ekstraordinære uttak» av Statens naturoppsyn (SNO). I sistnevnte tilfeller hender det at ulv jaktes fra helikopter. Fotografiet viser ulvejakt utenfor Flisa i Åsnes kommune i 2022 hvor Statens naturoppsyn felte to ulver fra helikopter.
Ulvejakt fra helikopter, 2022
Av /Aftenposten/NTB.

Norsk lov omtaler lovlig ulvejakt som henholdsvis lisensfelling og skadefelling. Mens et stort antall registrerte jegere kan melde seg til å delta i lisensfelling av ulv, utføres skadefelling av kommunale skadefellingslag, eller i tilfelle såkalte «ekstraordinære uttak» av Statens naturoppsyn (SNO). I sistnevnte tilfeller hender det at ulv jaktes fra helikopter.

Ved siden av lovlig ulvejakt er det mange tegn på at også ulovlig jakt har et betydelig omfang. Tilfeller av ulovlig ulvejakt som etterforskes av Økokrim har vært rettsbehandlet. Tegn på ulovlig ulvejakt inkluderer funn fra obduksjoner av døde ulver samt at signalene fra GPS-merkede ulver brått og uventet opphører.

Svært få ulver i Norge dør av naturlige årsaker, de fleste dør under lovlig eller ulovlig ulvejakt samt i trafikkulykker.

Stridstemaer

Svært få ulver i Norge dør av naturlige årsaker, de fleste dør under lovlig eller ulovlig ulvejakt samt i trafikkulykker. Bildet viser utstoppet ulv på biblioteket i Koppang, Stor-Elvdal. Ulven døde etter å ha blitt påkjørt av et tog. Biblioteket ønsket å inkludere en sau i montasjen men fikk ikke lov til det.
Utstoppet ulv
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Ulveflokker og revirmarkerende par av ulv i Skandinavia vinteren 2019-2020.

Andelen av den norske ulvebestanden som drepes ved lovlig ulvejakt hvert år er svært høy med tanke på at ulven har offisiell status som vernet i Norge. Det har blitt stilt spørsmål ved om Norge innfrir sine internasjonale forpliktelser i denne forbindelsen, og flere tilfeller av planlagt ulvejakt har blitt klagd inn for rettsvesenet. Retten har flere ganger tatt stilling til fordel for miljø- og dyrevernorganisasjoner som har klagd staten inn for rettsvesenet. Det råder derfor en stor grad av tvil om lovligheten til det man i Norge kaller lovlig ulvejakt.

Tolkning av bestandsmål

Det er vidt forskjellige tolkninger av bestandsmålet for ulv, som tilsier at det årlig skal forekomme 4–6 ulvekull eller ynglinger i Norge og i grenserevir på tvers av grensen til Sverige, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir. Mens noen tolker dette som et maksimumsantall eller et nøyaktig måltall, tolker andre det som et minimumsantall. I et historisk perspektiv er det ikke et stort antall ulv i Norge i dag. Inntil ulvejakt desimerte den norske ulvebestanden, var antallet i størrelsesorden tusen til to tusen ulver, mens antallet ulver i Norge per 2025 var rundt 50.

Opphav

Det er også strid rundt den norske ulvens opphav. Til tross for at forskning viser at dagens norske ulvebestand har opphav i ulv som har migrert til Sør-Norge fra den finsk-russiske ulvebestanden, er en del motstandere av ulv i Norge fortsatt overbevist om at ulven har blitt reintrodusert til Norge i hemmelighet av myndigheter og miljøvernere. Siden ulvens naturlige atferd innebærer at den kan vandre over lange avstander, gir det i utgangspunktet lite mening å diskutere om ulven er «norsk» eller ikke, slik blant annet Senterpartiet har gjort.

Interessekonflikter

Som følge av ulvens sterke symbolikk får ulvejakt uforholdsmessig mye oppmerksomhet i mediene og samfunnsdebatten sammenlignet med jakten på de tre andre store rovpattedyrene i Norge, jerv, gaupe og bjørn. Dette gjenspeiles også i et sterkt engasjement fra både tilhengere og motstandere av vern av ulv. I mediene og populærkulturen får ofte konflikter mellom tilstedeværelsen av ulv og sauehold i utmarka stor oppmerksomhet. Dette kan forstås på bakgrunn av dyptsittende kulturelle forestillinger om den arketypiske motsetningen mellom sau og ulv, som går helt tilbake til Bibelen. Tradisjonelt forbindes ulven med alt fra den frie, ville, autentiske naturen til lystmord, rå hunger, rå seksualitet og ondskap, mens sauen forbindes med uskyld, sivilisasjon, naturbruk og tamdyrs behov for menneskers beskyttelse.

I Norge angripes endel sauer hvert år av ungulver på vandring. Noen av disse drepes av den angripende ulven, mens andre avlives av mennesker etter å ha blitt påført alvorlig skade av ulven. Over tid dør langt flere sauer etter angrep fra jerv og gaupe enn etter angrep fra ulv. Til tross for at ulven altså tar færre sauer enn jerv og gaupe, er det stort sett ulven som trekkes fram i forbindelse med rovdyrs angrep på sau.

Ved siden av sauehold er det interessekonflikter mellom vern av ulv og jakt, særlig når det gjelder elgjakt, samt bruk av jakthunder. Mens det er mer enn 200 år siden et menneske ble drept eller skadd av viltlevende ulv i Norge, har endel jakthunder blitt drept av ulv de siste tiårene. Ulvens elgjakt står dessuten i et konkurranseforhold til menneskets elgjakt, i den forstand at det kan bli færre elg igjen til jegere etter at ulven har forsynt seg. På våre trakter består ulvens diett hovedsakelig av elgkjøtt.

Av de kjente historiske tilfellene av at ulver har drept mennesker, viser rapporten Frykten for ulven (NINA, 2002) at et flertall ble begått av ulver smittet med rabies. Ulv angriper normalt ikke mennesker. For noen hundre år siden var det imidlertid vanlig at barn var gjetere uten tilsyn av voksne, og dette gjorde dem mer sårbare for å bli angrepet av ulv. I moderne tid har mennesker blitt drept av ulv i enkelte fattige områder i India. Det kan ellers oppstå farlige situasjoner dersom viltlevende ulv holdes fanget og så slipper fri, eller med ulvehybrider, det vil si krysning mellom ulv og hund. I begge tilfeller kan dyret miste sin naturlige frykt for mennesket.

Sosiologisk forskning har vist at holdninger til vern av ulv i stor grad gjenspeiler forskjeller i menneskers levesett og natursyn. Et flertall er positive til tilstedeværelse av ulv i Norge. Mange av dem som er mest kritiske til vern av ulven er dypt bekymret for samfunnsutviklingen på bygda, herunder kårene for tradisjonell naturbruk knyttet til landbruk, jakt og fiske, og skogbruk. Blant disse er tilliten til myndighetene, miljøforvaltningen og forskere ofte lav, noe som gjør det vanskelig å enes om et felles kunnskapsgrunnlag om ulv i Norge. Mange reagerer også på den skjeve byrdefordelingen mellom bygdesamfunn i ulvesonen, og landet forøvrig.

Ulvejakt opp gjennom historien

Utstoppede ulver i Langedrag Naturpark.
Utstoppede ulver
Lisens: CC BY NC SA 3.0

I tidligere tider var det en offisiell målsetning å utrydde ulven fra norsk natur. Fra 1846 av gjaldt loven med den megetsigende tittelen Lov om Utryddelse af Rovdyr og Fredning af andet Vildt, som også omfattet ulven. Det har i lengre perioder vært skuddpremie på ulv, også i Norge. Som følge av massiv ulvejakt i kombinasjon med sykdomsutbrudd ble ulven funksjonelt utryddet i Sør-Norge fra 1860-tallet. På 1960-tallet ble ulven også funksjonelt utryddet i Nord-Norge, etter målrettet ulvejakt av stort omfang.

Ulvejakt i andre land

Ulvejakt forekommer i de fleste land hvor det er ulv. Ulven ble tidligere jaktet til utryddelse i de fleste europeiske land, men har i nyere tid igjen etablert seg i store deler av Europa. En lignende utvikling har funnet sted i USA, hvor ulven var utryddet i mesteparten av landet, mens forekomsten av ulv nå er økende. I begge tilfeller har forvaltningen snudd fra aktive utryddelseskampanjer til offisiell vernepolitikk.

I EU har ulvens status blitt endret fra «strengt beskyttet» til «beskyttet», noe som fra og med 2025 har åpnet opp for mer ulvejakt i medlemslandene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • John D. C. Linnell og Tore Bjerke, Frykten for ulven. En tverrfaglig utredning,Norsk institutt for naturforskning (NINA), 2002
  • Ketil Skogen, Olve Krange og Helene Figari, Ulvekonflikter. En sosiologisk studie, 2013

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg