studielån

Det er en rekke regler for hvem som kan få studielån, og for varighet og størrelse på lånet.

En fulltidsstudent får låne opptil 170 400 kroner i såkalt basislån, som skal dekke bo- og levekostnader for låntaker (studieåret 2026–2027). I tillegg kan en få ytterligere studielån til betaling av skolepenger i Norge eller utlandet. Studenter som studerer i utlandet, kan også få støtte til dekning av reiseutgifter. Elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogrammer, kan få utstyrsstipend.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2026 ble det enighet om at størrelsen på studiestøtte og borteboerstipend i fremtiden skal reguleres gjennom grunnbeløpet (G).

Fra og med studieåret 2023–2024 ble stipend til å dekke skolepenger redusert for studenter utenfor Norden. For studieåret 2025–2026 kan en maksimalt få 288 475 kroner i lån og stipend til å dekke skolepenger. 40 prosent av de første 83 120 kronene kan bli gitt som stipend, mens resten av skolepengestøtten vil være lån. Før studieåret 2023–2024 var stipendandelen 50 prosent av skolepengestøtten for bachelorutdanninger og 70 prosent for master- og ph.d-utdanninger for beløp opp til cirka 72 000 kroner.

Fra studieåret 2022–2023 ble det innført et rekrutteringsstipend for studenter som tar hele eller deler av utdannelsen i Brasil, India, Japan, Kina, Sør-Afrika eller Sør-Korea. Stipendet gis i tillegg til basislån og reisestøtte. Fra høsten 2025 er rekrutteringsstipendet på 4401 kroner i måneden, og en kan få stipendet for inntil ti måneder. Stipendet ble innført for å gi et insentiv til at flere skal velge å studere i disse landene, siden de er viktige samarbeidsland for Norge. Stipendet er ikke behovsprøvd.

I studieåret 2024–2025 fikk 430 000 lærlinger, elever og studenter studiestøtte fra Lånekassen. Den totale studiestøtten utgjorde 43,5 milliarder kroner.

Dersom låntaker oppfyller visse vilkår, kan opptil 40 prosent av basislånet omgjøres til stipend.

Dersom låntaker oppfyller alle disse kravene:

• ikke bor sammen med foreldrene sine under utdanningen («borteboer»)
• har inntekt og formue under fastsatte grenser
• fullfører utdanningen lånet ble gitt til

vil 15 prosent av basislånet automatisk bli omgjort til stipend. Dette kalles omgjøringslån. Beslutning om omgjøring tas når opplysninger om inntekt og formue for de aktuelle årene frigis av Skatteetaten (som regel året etter støtten ble gitt). Dersom låntaker blir forsinket i utdanningen, får hen kun omgjort lån til stipend for de fagene hen har bestått. Hvis forsinkelsen blir hentet inn, kan en få omgjøring for fagene det gjelder senere.

Dersom låntakeren i tillegg fullfører en grad, omgjøres ytterligere 25 prosent av basisstøtten til stipend. Dette kalles gradsomgjøringslån. Ordningen med gradsomgjøringslån ble innført fra og med undervisningsåret 2019–2020 for å gi studenter et insentiv til å fullføre en gradsutdanning. For ytterligere å styrke dette insentivet ble grensene for omgjøringslån endret fra 25 til 15 prosent og for gradsomgjøringslån fra 15 til 25 prosent fra og med studieåret 2025–2026

Grensene for å unngå reduksjon i stipendandelen er 224 709 kroner for inntekt dersom en får støtte i mer enn sju måneder, og 561 773 kroner dersom en får støtte i mindre enn sju måneder (2025). Grensen for formue er 511 220 kroner (2025) for enslige eller samboere uten felles barn, mens den er 981 841 for gifte eller samboere med felles barn. En kan også få reduksjon i stipendandelen dersom en mottar trygd over 120 233 kroner per år eller 337 063 dersom studiestøtten gis for sju måneder eller mindre. Reduksjonen i stipendandelen avhenger av hvor mye en tjener eller eier ut over de fastsatte grensene.

Skattepliktig arbeidsinntekt, feriepenger, kapitalinntekter og trygde- og pensjonsytelser blir regnet som inntekt.

Omtrent 5,3 milliarder kroner av studielånene ble omgjort til stipend i studieåret 2022–2023. I 2023 hadde 26,8 prosent av studentene høyere inntekt eller formue enn beløpsgrensene og fikk dermed redusert eller ingen stipend.

Det påløper ikke rente på lånet i den perioden låntakeren er fulltidsstudent og mottar støtte fra Lånekassen. Dersom en låntaker er heltidsstudent på en støtteverdig utdanning, men ikke mottar lån eller stipend fra Lånekassen, kan låntaker ha rett til å få slettet rentene som har påløpt i utdanningsperioden.

Renten på studielånene fastsettes seks ganger årlig. Renten er markedsstyrt og er basert på beregninger fra Finanstilsynet. Renten settes 0,15 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de fem billigste boliglånene i markedet. En kan velge mellom flytende eller fast rente med tre, fem eller ti års bindingstid på studielånet.

I tillegg til den relativt lave renten har studielån andre gunstige vilkår:

• Studielån er et usikret lån. De betyr at en ikke trenger å pantsette eiendeler for å få innvilget lånet eller få noen andre til å garantere for lånet.
• En har mulighet for å få betalingsutsettelse inntil 36 ganger ved betalingsproblemer uten at bestemte vilkår må være oppfylt.
• Dersom en har hatt lav inntekt i en periode på grunn av ulike situasjoner som for eksempel arbeidsledighet, sykemelding eller førstegangstjeneste, kan en ha rett til at rentene blir slettet.
• Dersom låntaker blir varig ufør, kan hele eller deler av gjelden bli slettet.
• Dersom låntaker dør, vil studielånet bli slettet.

Muligheten til å omgjøre lån til stipend brukes i noen tilfeller for å øke rekrutteringen innen noen utdanninger eller for å styrke tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i utvalgte regioner.

For eksempel kan grunnskolelærer- eller lektorstudenter som begynte utdanningen fra og med studieåret 2017–2018, få slettet deler av studielånet dersom de fullfører utdanningen på normert tid og jobber som lærer i minst tre av de første seks årene etter studiene. De som fullfører grunnskolelærer- eller lektorutdanning og i tillegg jobber som lærer i Nordland, Troms eller Finnmark, kan få slettet ytterligere deler av lånet. For denne gruppen gjelder ikke kravet om å fullføre studiene på normert tid.

Tilsvarende ordninger gjelder for leger som arbeider i utvalgte kommuner, eller for ferdigutdannede som jobber i Finnmark og Nord-Troms (Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy).

Fra og med 2025 ble det innført en ny ordning for å bidra til å redusere kompetansemangelen i distriktskommuner og i Nord-Norge. Den går ut på at dersom man

• er folkeregistrert i en av de 189 kommunene på Statistisk sentralbyrås sentralitetsnivå 5 eller 6
• og er yrkesaktiv

får man slettet 25 000 kroner per år av studielånet. Studielånet reduseres med 25 000 kroner hvert år helt til gjelden er nedbetalt, uavhengig av når lånet ble tatt opp.

For de som bor i en av de 25 kommunene i Finnmark og Nord-Troms, slettes 60 000 kroner per år. Det er krav om at en både bor og er yrkesaktiv i Finnmark eller Nord-Troms i 12 sammenhengende måneder for at dette skal gjelde. Opptjeningsperioden for botid startet 1. januar 2025.

Dersom låntaker misligholder studielånet, blir lånet midlertidig overført til Statens innkrevingssentral. Det vil da påløpe 12,5 prosent forsinkelsesrente på hele studielånet inntil de forfalte terminbeløpene har blitt betalt. Dersom misligholdte terminbeløp betales, vil lånet tilbakeføres til Lånekassen til opprinnelige vilkår.

Dersom det misligholdte beløpet ikke betales, og låntakeren ikke inngår en frivillig betalingsavtale med Statens innkrevingssentral, vil det bli holdt utleggsforretning, og innkrevingssentralen kan ta pant i eiendeler eller få en ordning med trekk i lønn. Pantet vil bli beholdt til lånet er nedbetalt.

Dersom låntaker har misligholdt studielånet i mer enn tre år, vil lånet bli permanent overført til Statens innkrevingssentral. Låntaker vil da miste alle rettigheter i Lånekassen, for eksempel rett til videre lån eller stipend i forbindelse med studier, frem til lånet er oppgjort.

I 2024 fikk 23 734 kunder studielånet sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral. Det utgjorde omtrent 2,8 prosent av alle som er i gang med tilbakebetaling av studielån.

Dersom en person har misligholdt tidligere studielån, kan dette føre til avslag på nye søknader om studielån.

• Statens lånekasse for utdanning
• Skole og utdanning i Norge
• tvangsfullbyrdelse

• Forskrift om utdanningsstøtte
• Forskrift om endring i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån i Lovdata
• Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte i Lovdata
• Statens innkrevingssentral
• Statens lånekasse for utdanning
• Statistikk fra lånekassen i 2018
• StudentTorget.no: Studielån
• Utdanningsstøtteloven
• Utdanningsstøtten 2025 Tall og fakta