sikariere

Våre kunnskaper om begge gruppene stammer hovedsakelig fra den jødiske historieskriveren Josefus Flavius (37–100 evt.) Men gruppen nevnes også i Det nye testamentet (Apostlenes gjerninger kapittel 21, vers 38) og i den jødiske Talmud. Begge omtaler dem i negative vendinger.

Gruppen fikk sitt navn etter skikken med å bære en skjult dolk (eller kniv) under klærne. Denne ble brukt til å ta livet av både romere og jøder som de mente samarbeidet med de romerske herskerne. Ofte dreide dette seg om velstående byfolk. Dette gjorde dem fryktet av både jøder og ikke-jøder. Ett av deres mål skal ha vært å utjevne de store økonomiske og sosiale forskjellene i landet gjennom å innføre sosiale reformer som skulle være i overensstemmelse med den jødiske religiøse loven, halakha.

Sikariere er kanskje mest kjent i forbindelse med historien om festningen Masadas fall. Masada var blitt erobret av en gruppe sikariere allerede i den jødisk-romerske krigens først år, og festningen var fremdeles i deres hender flere år etter krigens slutt. Dette var den siste jødiske ørkenfestning som ennå ikke var erobret av romerne. I år 73 evt. begynte romerne, ledet av general Silva, derfor en lengre beleiring av Masada. Forsvarerne skal ha vært ledet av Eleazar ben Yair, og ha inkludert både kvinner og barn, totalt 960 mennesker. Ifølge Josefus skal hele gruppen til slutt ha begått selvmord, heller enn å overgi seg til romerne.

• Les mer om Masada
• Les mer om Den jødisk-romerske krig

• Josefus
• jødenes tidlige historie
• seloter
• Den jødisk-romerske krig

• Josephus: New Complete Works of Josephus Flavius. Oversatt av William Winston (1737). Kommentert av Paul L. Maier. Kernel Publications, Grand Rapids, 1999/2016.
• Josefus: Hovedverk. En forkortelse av Den jødiske oldtidshistorie og Den jødiske krig. Redigert av Paul. L. Mayer. Bokklubben 1999.
• Josefus: Den jødiske krig. Oversatt og gjendiktet av Bente Lassen. Thorleif Dahls kulturbibliotek, Aschehoug 2002.