preferansetoll

For at en vare skal få status som opprinnelsesvare, må den enten være fremstilt i sin helhet eller tilstrekkelig behandlet eller foredlet i frihandelsområdet. Historisk har frihandelsavtaler i Europa fungert som lukkede korridorer mellom to og to avtalepartnere. Avtalene har tatt lite hensyn til at varer ofte blir produsert i flere enn to europeiske land. I 1997 trådte en helt ny ordning i kraft med felles opprinnelsesregler for varer i Europa (også kalt europeisk kumulasjon). Systemet omfatter alle EØS-landene. Ordningen presiserer hva som er tilstrekkelig behandling eller foredling for at ulike varegrupper skal kunne regnes som opprinnelsesvare.

Innen Verdens handelsorganisasjon (WTO) er det etablert en generell preferanseordning. Etter WTO-avtalen er preferanseordninger bare tillatt når de blir så omfattende at de utgjør en tollunion eller et frihandelsområde som omfatter hovedtyngden av handelen mellom de berørte landene. I tillegg har WTO-avtalen bestemmelser som tillater at WTO-medlemmer inngår tollpreferanseavtaler med utviklingsland hvor tollen enten fjernes helt eller blir vesentlig redusert, for å stimulere utviklingslandenes eksport til rikere land.

Tollpreferansesystemer for import fra utviklingsland (General System of Preferences, GSP) er innført i EU og i en rekke industrialiserte land. Norge har hatt en slik ordning siden 1971.

• straffetoll
• toll
• WTO – Verdens handelsorganisasjon
• EU – Den europeiske union
• frihandel

• Tolletaten – Tollfrihet eller redusert tollsats