Pløying er det å bearbeide matjord med plog. Som regel er pløying den første jordbearbeidingen etter at avlingen er høstet, og foregår enten på høsten eller neste vår.
pløying
Traktor med fireskjærs bæreplog under høstpløying.
Formål
Formålet med pløyingen er å vende, løsne og starte smuldring av den sammenpakkede matjorden, tilføre luft og molde ned gjødsel og planterester og drepe ugress før det får sette frø. Vanlig pløyedybde er 20–22 centimeter. Det sjiktet i jordsmonnet som snus ved pløying, kalles ploglaget eller plogmålet.
Redskap
Plog er et redskap med en lang historie, som stadig forbedres. Moderne ploger trekkes etter en traktor og pløyer én eller flere fårer. Eldre ploger hadde bare ett skjær, men i dag har de gjerne flere skjær. Vendeplogen har to sett med skjær, der ett står opp i lufta, og ett i bakken. Når fåra er pløyd til enden av stykket, snus doningen og skjæret som har stått opp i lufta dreies ned i bakken. Dermed slipper man å kjøre tilbake for å pløye neste får. Vendeploger med mange skjær krever stor trekkraft.
Det er også utviklet ploger for grunn pløying (6–15 centimeter). Slike ploger har et langt lavere behov for trekkraft, og kan være et alternativ til stubbharving.
Former for pløying
Den vanligste formen tidligere var teigpløying, hvor jorden vendes fra begge sider mot en teigrygg; ved avslutningen blir det en aurfår. Ved slettpløying vendes jorda hele tiden samme vei, enten ved at man kjører rundt jordet, eller ved hjelp av vendeplog, som er den mest vanlige formen for pløying i dag.
Ulemper
Pløying legger jorden åpen uten plantedekke, noe som øker faren for erosjon. På jord som er utsatt for erosjon, bør jordarbeiding reduseres, og særlig bør høstpløying unngås.
Les mer i Store norske leksikon
-
Pløying under store forhold. Femskjærs vendeplog med fireskjærs plog bak. Sidemonterte pakkere som knuser klumper og jevner pløgsla kan under heldige forhold gi klargjort såbed. Plogen er norsk − ikke jordet.
-
Pløying med hest foregikk vanligvis med to hester og énskjærs plog.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.