Rettersted er et sted hvor henrettelse utføres. Et rettersted kan ha ulike installasjoner som brukes i forbindelse med henrettelsene, for eksempel en galge eller et skafott.
Før 1900-tallet var det vanlig med offentlige henrettelser, og retterstedene var åpent tilgjengelige for publikum. Seinere ble det vanlig å utføre henrettelser på mer avskjermede steder, som inne på fengsels- eller festningsområder.
I Norge var det dødsstraff for forbrytelser begått i fredstid fram til 1902, og for militære forbrytelser fram til 1979. Den siste henrettelsen for forbrytelse i fredstid ble utført i 1876. Dette var også den siste offentlige henrettelsen i Norge.
Rettersteder fantes i større byer og noen bygder. Noen rettersteder, spesielt i byene, var i bruk over lang tid, mens andre var midlertidige.
Ved retterstedene ble det gjennomført henrettelser og kroppslig avstraffelse. Den mest brukte henrettelsesmetoden i Norge var halshugging. Henrettede personer ble ofte gravlagt ved retterstedet, siden de ikke fikk bli gravlagt på kirkegårder.
Noen rettersteder fikk navn som reflekterte bruken, og noen av stedsnavna er fortsatt bevart, for eksempel Galgeberg i Oslo og Galgebakken i Bergen.
Under andre verdenskrig gjennomførte den tyske okkupasjonsmakta mange henrettelser. Blant de mest brukte retterstedene var Falstad ved Levanger (over 200 personer henretta), Trandumskogen på Romerike (194 personer henretta) og Akershus festning (42 personer henretta).
Etter krigen ble 25 nordmenn og 12 tyske soldater henretta i forbindelse med landssvikoppgjøret. Også her ble Akershus festning brukt som rettersted, i tillegg til festningene Kristiansten (Trondheim) og Sverresborg (Bergen). Den siste henrettelsen ble gjennomført i 1948.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.