myske

Myske er utbredt i Europa, Nord-Afrika og Nord-Asia. Den er viltvoksende i Norge, nord til Narvik i Nordland, men det er også registret enkeltfunn i Troms. Planten mangler i nordlige deler av Østlandet.

Myske blir 15–40 centimeter lang og har kransstilte blad. Bladene er ovale og vokser 6–8 sammen i kranser. Urten har hvite blomster i halvskjerm og krokpiggede frukter.

Myske vokser på steinete steder under alm og andre løvtrær.

Myskeblader er spesielt populært i Tyskland, der de brukes i desserter som gelé, sorbet, fruktsalater og syltetøy og til å smaksette kalde sommerdrikker som fruktbowl, hvitvin, øl og brennevin. De har en svak smak av kanel og vanilje. Tørkede blader kan også brukes i pølser og kjøttfarse. Den blir også brukt i «maitrank», som er en frisk drikk med hvitvin som basis.

Myske gir god lukt av kumarin når den tørker.

Myske inneholder stoffet kumarin, som kan være skadelig i store doser.

I tidligere tider ble myske samlet og tørket og lagt i madrasser, kister og garderobeskap på grunn av den behagelige lukten og evnen til å holde møll og utøy unna. Tidligere ble den ofte hengt opp i klesskap og i stuen (myskekrans).

Innen folkemedisinen har urten blitt brukt mot blant annet fordøyelsesproblemer, sår hals og forkjølelse, og friske blader ble blandet med fett og brukt som salve på sår og skader. Planten har også blitt brukt som urindrivende middel, mot underlivsbetennelse, byller og mot sår som ikke ville gro.

Tørkede blader har blitt brukt i potpurri og til en svakt søvndyssende te.

• maurefamilien