matpapir

Første variant av et papir som tålte fett og hadde transparente egenskaper kan spores til 1847 og de franske forskerne Jean-André Poumarède (1815–1869) og Louis Figuier (1819–1884), og deres patent på grønsakspergament (vegetable parchment). En senere variant ble utviklet i 1894 av Otto Munthe Claudius Tobiesen (1845–1920) ved Granfos Brug Lysakerelven. Selv om han lykkes med teknologien, så var det mer krevende å tjene penger på denne produksjonen. Produksjonen av greaseproof papir etter sulfittmetoden ble siden startet opp ved fire fabrikker i Drammen, som frem til 1920 var blant verdens ledende produsenter av dette papiret.

Produksjon av matpapir er i dag regnet som en høyteknologisk prosess med hard bearbeiding av trefibrene. Fibermassen fremstilles ved at tømmer av (hovedsakelig) bartre kokes og males til cellulosefibre. Fibrene blir så kvernet og banket slik at fibrene kollapser og binder seg tett samme. Hensikten er å oppnå en tett fiberstruktur som hindrer olje og fett å trenge gjennom. Massen blandes så med vann, siles og presses ved å føre massen gjennom valser. Papiret glattes deretter ved å føre det gjennom oppvarmede valser til det oppstår en massiv og nesten lufttett og glatt struktur. Matpapir blir ofte overflatebehandlet med stivelse og andre naturlige stoffer.

Matpapir blir noen ganger også behandlet med fluorstoffer (PFAS) for å gjøre det ekstra fett- og vannavstøtende. Slike stoffer brytes sakte ned i naturen og hoper seg opp i kroppen hvor kan være hormonforstyrrende. Matpapir med svanemerket garanterer at slike stoffer ikke har vært brukt.

Bakepapir er enda en variant av denne prosessen, men dette papiret behandles med syre eller silikon for at det skal tåle høye temperaturer.

• Granfos Brug
• Norsk industrihistorie før 1940
• papir

• Geelmuyden, Hans (1969). Granfos Brug 100 år: fra u-land til i-land ved Lysakerelven. Granfos Brug
• Laroque, Claude (2023). Diversity of Transparent Papers in Public Collections: A Conservation Challenge. I: Conservation Update 2, s. 6–32