Lydisolering er isolering av bygninger mot ulike former for lydforstyrrelser som luftlyd, strukturlyd, støy fra installasjoner, maskinvibrasjoner og fra utendørs støykilder. Kravene til lydforhold bestemmer i sterk grad valg av konstruksjonssystemer og byggematerialer. Utbedring av dårlige lydforhold kan være svært vanskelig, og får ofte store økonomiske konsekvenser.
lydisolering
En skjematisk tegning som viser lydveiene mellom to rom. Lydvei A er direkte lydtransmisjon mellom skillekonstruksjonen. Lydvei B viser flanketransmisjon via gulvet i de to rommene. Lydvei C viser lydtransmisjon på grunn av utettheter, i dette tilfelle en glippe mellom vegg og himling.
Luftlyd
Luftlyd (stemmer, høyttaler, maskinstøy) gir trykkbølger i luften. Overføring av luftlydenergi fra et rom (senderommet) til et naborom (mottakerrommet) kan skje på tre prinsipielt forskjellige måter: svingninger i skillekonstruksjonen, flanketransmisjon og lydlekkasjer gjennom utettheter.
Svingninger i skillekonstruksjonen
Lydbølgene i senderommet vil sette skillekonstruksjonene (vegger, himling eller gulv) i svingninger, som i sin tur gir lydavstråling på mottakersiden. Hvis romskillet er en massiv konstruksjon vil den luftlydisolerende evnen primært være avhengig av masse per flateenhet. For skillekonstruksjoner i murverk eller betong øker derfor luftlydisolasjonen med tykkelsen. Med en dobbeltkonstruksjon kan luftlydisoleringen bli god også med lette konstruksjoner. Betingelsen er at man har en viss avstand mellom konstruksjonens to deler, at det ikke er noen fast forbindelse mellom delene og at det i hulrommet er et lydabsorberende materiale, for eksempel mineralull. Dobbeltkonstruksjonen kan bestå av platekledninger på separate stenderverk eller en massiv, tung hovedkonstruksjon med en såkalt lydstrålingsminskende kledning eller himling.
For å karakterisere en skillekonstruksjons luftlydisolerende evne benyttes lydreduksjonstallet, som er forholdet mellom innfallende lydintensitet på sendersiden og avstrålt lydintensitet på mottakersiden, målt i desibel (dB).
Overføring av luftlydenergi ved flanketransmisjon
Lydbølgene setter de flankerende bygningskonstruksjonene i svingninger som forplanter seg utover og kan gi lydoverføring forbi romskillet. I rom som ligger på et felles betonggulv, kan lyden i et rom sette hele betongflaten i svingninger slik at det avstråles lydenergi i alle rommene som ligger på samme flaten.
Flanketransmisjonen kan begrenses på ulike måter: Med lett skillekonstruksjon og tung, flankerende bygningsdel bør sammenføyningen mellom dem utføres som en fuge fylt med elastisk, tett materiale. Er det motsatte tilfellet, bør romskillet skjære så dypt inn i de flankerende bygningsdelene som mulig, og helst gå tvers igjennom dem, og tilslutningene tettes med elastisk, tett materiale.
Lydlekkasjer gjennom utettheter
Lydlekkasjer gjennom utettheter i skillekonstruksjonen, for eksempel utette fuger, sprekker, nøkkelhull, gjennomgående elektriske installasjoner og så videre. Slike utettheter kan redusere lydisolasjonen meget sterkt og må derfor unngås.
Lydkilden i senderrommet stråler ut lydenergi i alle retninger. Lyd som reflekteres fra rommets overflater vil gi et tillegg til direktelyden både for lydgjennomgang gjennom skillekonstruksjonen og gjennom flanker og utettheter. Lydabsorpsjonsforholdene i et rom karakteriseres gjerne ved rommets etterklangstid, T (sekund). En reduksjon av T i senderommet ved å gjøre vegg-, tak- og gulvflater mer absorberende, det vil si mindre reflekterende, vil gi en senkning av lydnivået både i sender- og mottakerrommet.
Strukturlyd
Strukturlyd dannes ved direkte svingningspåkjenning på en bygningsdel, for eksempel ved at man hamrer eller borer i en vegg eller går på et gulv. Strukturlydutbredelsen bestemmes av hvor godt konstruksjonsmaterialet leder lyd. Betong er særlig ugunstig, i og med at den leder lydsvingningene nesten uten dempning. Strukturlyd er ofte vanskelig å få bukt med, og det beste kan være å dempe selve lydkilden.
I enkelte tilfeller kan man bedre forholdene ved å bryte lydveiene med elastiske fuger. Trinnlyd på etasjeskillere og trapper kan dempes ved å bruke myke gulvbelegg, for eksempel tepper eller vinyl på filt. Enda bedre trinnlyddemping kan oppnås med flytende gulv med en overplate (som parkett eller armert betong) som ligger på et elastisk mellomsjikt (for eksempel mineralull) slik at det ikke er kontakt mellom bærekonstruksjonen og overplaten. En frittliggende, lydstrålingsminskende himling under etasjeskilleren gir også forbedring av trinnlydisolasjonen.
Støy fra installasjoner
Støy fra installasjoner kan ha ulike årsaker. Rørstøy skyldes gjerne trykksvingninger i væsken som overføres til rørgodset og ledes videre gjennom dette. Slik støy kan dempes ved at ledningene dimensjoneres slik at det ikke oppstår turbulens, og ved at de monteres med elastiske fester. Støy fra ventilasjonskanaler reduseres ved å senke lufthastigheten og plassere lydabsorberende materialer, lydfeller, inne i kanalene.
Maskinvibrasjoner
Maskinvibrasjoner forårsaker støy ved at svingningene overføres til bygningskonstruksjonen som maskinen er festet til og derfra brer seg videre som strukturlyd. Slik støy kan dempes ved at man bryter forbindelsen med et elastisk sjikt eller spesielle vibrasjonsdempere.
Støy fra utendørs lydkilder
Støy fra utendørs lydkilder, som bil- og flytrafikk, kan en isolere mot ved å bruke ytterkonstruksjoner med høyt lydreduksjonstall. Her er som regel egenskapene for vinduer og eventuelt utettheter og ventilasjonsåpninger avgjørende for lydgjennomgangen. Lydisolerende vinduer har spesielle rutekonstruksjoner, gjerne med laminerte glass eller glass med forskjellig tykkelse og stor glassavstand. Sjenanse fra utendørs støy kan også begrenses ved skjermingstiltak.
- Les mer om støydemping.
Krav
Før 1997 stilte byggeforskriftene tallfestede krav til lydisoleringen i forskjellige typer bygninger. Byggeforskriftene gir nå kun rene funksjonskrav til lydforholdene. Kravet er at bygninger skal utføres slik at lydpåkjenninger ved normal tiltenkt bruk ikke skal føre til vesentlig støyplage for brukerne. I Norsk Standard (NS 8175) er det angitt normerte krav i henhold til lydklasse A til D for ulike bygningstyper, slik at lydklasse A har de strengeste grenseverdiene og lydklasse D de minst strenge. Denne standarden kan brukes for å spesifisere krav til planlagt bygning eller for å klassifisere lydforholdene i eksisterende bygning. Lydklasse C i NS 8175 gir anvisninger på grenseverdier for lydtekniske egenskaper som myndighetene anser tilstrekkelige for å oppfylle byggeforskriftenes funksjonskrav.
Til enkelte spesialrom, for eksempel kringkastingsstudioer, er kravene til lydisolering særlig strenge. I slike tilfeller må man ofte gripe til kompliserte spesialkonstruksjoner, for eksempel ved at rommet bygges som en egen «boks» opplagret på vibrasjons-isolerende gummiklosser og skilt fra alle naborom med luftspalter.
Da lydisolasjonsegenskapene for bygningskonstruksjoner kan variere svært mye med frekvensen (tonehøyden), foretas målinger alltid ved forskjellige frekvenser. Standardiserte målinger foretas i de seksten 1/3-oktavbåndene fra 100 herz (Hz) til 3150 Hz.
- Les mer om lydmåling.
Det er en fordel å kunne presentere lydisolerende egenskaper til en konstruksjon med en enkelt verdi. Slike ett-tallsverdier for luftlydisolering og trinnlydnivå bestemmes ved at måleverdiene ved de forskjellige frekvensene sammenlignes med referansekurver etter bestemte avvikskriterier. Referansekurvene tar hensyn til ørets følsomhet, som er lavere ved lave frekvenser (basslyd) enn ved midlere og høye frekvenser (se hørenivå).
Lydisolasjonsegenskapene for selve skillekonstruksjonen kan måles i spesielle laboratorier. For å fastlegge hvilken lydklasse en bygning tilfredsstiller må man gjøre målinger i den ferdige bygningen, slik at også virkningen av lydgjennomgang i utettheter og flankerende konstruksjoner kommer med.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.