kjevle

Kjevler finnes i ulike konstruksjoner. Husholdningskjevler består vanligvis av en trommel med en frittgående stang (aksling) som går gjennom trommelen. Disse har et håndtak på hver side av stangen. Kjevler med trommel fungerer slik at når håndtakene skyves frem og tilbake, så går trommelen rundt. Husholdningskjevler har en diameter på trommelen på 7 til 10 centimeter, og en lengde på selve trommelen på 25 til 30 centimeter. Kjevler som brukes på storkjøkken har gjerne en diameter på 7,5 til 8 centimeter, mens lengden på trommelen kan være 45 til 50 centimeter.

Det finnes også kjevler som bare består av en stang (som et kosteskaft), som har samme tykkelse hele veien. Slike kjevler rulles med flat hånd. Et eksempel er tortillakjevler. De kalles også for palote. De har en diameter på 3 til 3,5 centimeter. Tortillakjevler er gjerne 20 til 30 centimeter lange. De gir god kontroll når noe skal kjevles tynt, enten det brukes en eller to hender. Denne typen kjevler kan også være lengre. Noen tortillakjevler er koniske. Det vil si at de er noe tykkere i den ene enden og smalner jevnt mot den andre enden som en tynn kjegle. Kjegleformen egner seg når noe skal kjevles til en sirkel.

Franske kjevler, som også består kun av en pinne, er ofte noe tykkere på midten, gjerne 4 til 4,5 centimeter i diameter, og smalner gradvis ut til 2 til 2,5 centimeter mot begge endene (bikonisk form). Franske kjevler er ofte 45 til 50 centimeter lange. De egner seg spesielt til å kjevle jevne sirkler. Den smalnende formen gjør det er enkelt å skifte retning på kjevlen. En lignende kjevle brukes også blant annet i Japan til å lage dumplings. Slike kjevler er også tykkere på midten og smalner utover mot endene, men er totalt sett slankere og kortere. En vanlig størrelse har en tykkelse på 2,5 til 3 centimeter på midten og smalner til en butt spiss mot endene. Lengden er gjerne rundt 30 centimeter. Slike kjevler lages også i en rekke ulike materialer.

Ved baking av lefser og flatbrød, som stekes på en takke, brukes særegne skandinaviske kjevler som rillekjevler og rutekjevler. De er ofte lange og er laget for å kjevle tynt og presse luft ut av deigen. Deigen får da henholdsvis et rutete eller stripete mønster. Noe av hensikten med konstruksjonen er at deigen skal forbli tynn. Ved lefsebaking brukes gjerne to kjevler – en grovkjevle og en finkjevle. Finkjevlen er ikke annerledes enn grovkjevlen i selve konstruksjonen, men blir til en finkjevle ved at en trer på en nylonstrømpe eller en spesialisert kjevlestrømpe. Erfarne lefsebakere betrakter gjerne dette som en av sine "hemmelige" triks for å få til lefser av høy kvalitet.

Det finnes også kjevler som er dedikert til å prege bestemte mønstre. Slike kjevler er ofte knyttet opp mot en bestemt type bakst. Det kan for eksempel være et diamantmønster, for å lage kjeks, eller et julemønster til julebaksten. Et lignende eksempel er spesialkjevler til pasta. En variant er laget for å kutte deigen i glatte eller riflede firkanter. Det er ideelt når en skal lage ravioli.

Kjevler brukes i tillegg til keramisk arbeid og når barn leker med modellkitt.