Honningslynge er en sentrifuge som brukes til å slynge den seige honningen ut av vokstavlene fra bikuber og samler den i sentrifugebunnen.
honningslynge
Innsiden av en honningslynge med vokstavler.
Honningslynge med vokstavler.
Slyngetyper
Honningslynger finnes i to hovedtyper, radial og tangential, avhengig av hvordan tavlene er plassert under slyngingen. Tangentialslynger brukes mest i Norge fordi den seigtflytende lynghonningen er vanskelig å slynge ut ved bruk av en radialslynge. Men erfaringen er at også større, nyere radialslynger kan brukes til å slynge lynghonning.
Prosessen
Prosessen har flere trinn, hvor voksen først skrelles av og honningen løsnes før den slynges. Til slutt siles den.
Skrelling
Før slynging må voksforseglingen fjernes med en skrellegaffel eller en skrellemaskin.
Løsning
Lynghonning er stiv inntil den røres. Birøktere bruker derfor en honningløsner, hvor små nåler gjentatte ganger stikkes inn i hver honningcelle for å gjøre honningen mer flytende.
Grunnen til dette er at lynghonning, i likhet med maling, er en tiksotrop væske. Tiksotropisk maling må også røres for å bli flytende etter lagring.
Slynging
Deretter plasseres vokstavlene i slyngen og sentrifugeringen starter. Honningen slynges ut av tavlene og samles i sentrifugebunnen.
Syling
Etter slynging siles honningen for å fjerne vokspartikler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.