Glyfosat er det mest anvendte ugressmiddelet i verden, også i Norge. Middelet er systemisk, og tas opp gjennom blader og andre grønne plantedeler. Det dreper de fleste planter.
Roundup
ID nummer 811 i EUs database over aktive substanser i plantevernmidler
C₃H₈NO₅P
Glyfosat selges under flere handelsnavn, som Roundup, Nufarm Credit Xtreme og Gallup Super 360.
Glyfosat tas opp gjennom kutikula og transporteres til alle deler av planten. Stoffet hemmer shikimat-biosynteseveien, der de aromatiske aminosyrene tryptofan, tyrosin og fenylalanin syntetiseres. Mangel på disse aminosyrene begrenser proteinsyntesen og fører til at livsnødvendige prosesser stopper opp.
I jorden inaktiveres glyfosat svært fort, og opptak gjennom røttene spiller derfor i de fleste tilfeller ingen praktisk rolle.
Glyfosat er mye brukt i jord-, hage- og skogbruk. I perioden 2020–2024 sto glyfosat for over halvparten av mengden omsatte ugressmidler i Norge. Middelet dreper de aller fleste planter og må brukes varsomt. For å bekjempe ugresset, og ikke de dyrkede kulturplantene, må sprøytingen skje enten før kulturplantene spirer eller etter at de er høstet.
I skogbruk brukes glyfosat for å forhindre at andre vekster skygger for unge planter. Plantefelt med gran og furu kan sprøytes med glyfosat så snart strekningsveksten er over.
I jordbruket er glyfosat særlig anvendt mot flerårige arter som kveke og krattvegetasjon, men det er også brukt mot ett- og toårige ugress. I forbindelse med redusert jordarbeiding til korn brukes glyfosat særlig etter tresking om høsten. Glyfosat ble tidligere brukt for å fremskynde modningen for gulmoden bygg i vanskelige kornår, men slik bruk er forbudt fra 2025.
På gårder med gressdyrking blir glyfosat ofte brukt før fornying av enga når den har stått i noen år og avlingen går ned eller ugressmengden går opp. Noen uker etter sprøyting vil hele enga få en gulrød farge og plantene dør og tørker ut. Det blir da lettere å gjøre jordarbeiding og så inn nye gressfrø.
Ved hjelp av genmodifisering er det dyrket fram sorter av kulturplanter som er resistente mot glyfosat, blant annet mais, sukkerbeter og soyabønner. Disse plantene kan sprøytes med glyfosat uten fare for skade. Denne kombinasjonen av genteknologi og plantevernmidler har vært mye kritisert av miljøorganisasjoner. Bakgrunnen er at utviklingen har ført til økt bruk av glyfosat. Ingen genmodifiserte glyfosatresistente kulturplanter er godkjent i Norge eller EU.
Glyfosat er blant få plantevernmidler som er tillatt å omsette til privat bruk. Det finnes egne preparater beregnet til hobbybruk som kan kjøpes og brukes uten autorisasjon. Konsentrasjonen av glyfosat i disse er langt lavere enn i preparater for profesjonell bruk. Likevel finnes det risiko ved bruken, og det har vært ønskelig å fase ut glyfosat fra hobbymarkedet.
Produkter som inneholder glyfosat er merket som miljøfarlig. De er giftige, med langtidsvirkning for liv i vann.
Glyfosat er lite persistent i jord, men kan holde seg over noe tid i vannsystemer. Stoffer dannet i nedbrytningen av glyfosat kan også medføre miljø- og helserisiko. Et kjent eksempel er N-acetyl-AMPA som kan finnes i planter, husdyr og i vann, samt N-acetyl-glyfosat som kan finnes i planter og husdyr.
Glyfosat kan påvirke fugler, insekter, meitemark og andre organismer direkte eller indirekte. Glyfosat er giftig for noen jordmikroorganismer, men ikke alle. Middelet kan derfor endre den økologiske balansen i jord. Det fremmer bakterier som tåler eller er i stand til å bryte ned glyfosat, mens det reduserer flere av soppene som lever av å bryte ned organisk materiale i jord.
Glyfosat kom på verdensmarkedet allerede i 1971. Middelet har blitt ansett som lite risikofylt, og har moderat akutt giftighet for fugler, vannlevende organismer og meitemark. Middelet har liten akutt giftighet for pollinerende insekter. Glyfosat har også moderat akutt giftighet for mennesker, men kan irritere hud og øyne.
Gjentatt eksponering for glyfosat kan medføre forstyrrelser i hormonsystemet og i mage-tarmkanalen.
Det er også studier som knytter glyfosat til økt kreftrisiko. Den internasjonale kreftunionen klassifiserer glyfosat som sannsynlig kreftfremkallende (gruppe 2A i deres klassifiseringssystem). Denne gruppen inkluderer stoffer hvor det er begrenset bevis på at stoffene er kreftfremkallende hos mennesker, men at det er tilstrekkelig med bevis hos forsøksdyr, og at det er stor sannsynlighet for at mekanismen som fremkaller kreft hos dyrene også kan gjøre det hos mennesker.
Det amerikanske føderale miljødirektoratet, Environmental Protection Agency, har derimot ikke bevis som støtter klassifisering av glyfosat som kreftfremkallende for mennesker. European Food Safety Authority (EFSA) vurderer at glyfosat neppe forårsaker kreft.
Studier har vist at eksponering for glyfosat kan kobles til økt risiko for å utvikle nervesykdommer som Parkinsons sykdom.
Glyfosat fikk fornyet godkjenning i EU og Norge i 2023. Godkjenningen gjelder for ti år fram i tid (til 2033), men prosessen var ikke uten innsigelser. Mattilsynet har oversikt over hvilke midler som er tillatt i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.