Gipsplater er bygningsplater av gips. De vanligste gipsplatene har kartongkledd overflate, men det finnes også platetyper med fibermattearmert overflate eller fiberarmert kjerne. Gipsplater brukes særlig som kledning på vegger og i himlinger, men også i konstruksjoner med krav til lydisolasjon og brannmotstand.
gipsplater
En haug med gipsplater.
Gipsplater brukes som ubrennbar og/eller tennvernende kledning på innvendige flater.
Produksjon
Gipsplater lages ved at gips først knuses og males til fint pulver. Pulveret varmes så opp slik at noe av det bundne vannet fjernes. Gipspulveret blandes deretter med vann og tilsetningsstoffer for å regulere herdeprosessen og platenes egenskaper. Massen legges så mellom to lag kartong på et produksjonsbånd, der den formes og stivner. Platene kappes deretter i foreløpige formater og føres gjennom en lang tørkeovn, før de til slutt kappes til standardmål.
Typer og klassifisering
Gipsplater klassifiseres etter oppbygning, egenskaper og bruksområder. Klassifiseringen omfatter blant annet vannopptak, styrke, overflatehardhet, massetetthet og egenskaper ved brannpåvirkning. Det skilles også mellom ulike kantprofiler.
De vanligste profiltypene er rette eller forsenkede kanter. Den vanligste kombinasjonen er forsenkede langsider og rette kortsider, men det finnes også plater med forsenket kant på fire sider.
Bruksområder
Gipsplater brukes først og fremst som innvendig kledning på vegger og i himlinger. De kan også brukes i vegger og etasjeskillere med krav til lydisolasjon. Gipsplater for utvendig bruk kan også benyttes som vindsperre.
Vanlige tykkelser er 9,5 mm, 12,5 mm og 15 mm.
Egenskaper
Gipsplater har gode branntekniske egenskaper og kan bidra til å beskytte bygningsdeler og bærekonstruksjoner ved brann. Hvor god brannmotstand en konstruksjon får, avhenger imidlertid av konstruksjonstype, platetype, underlag og antall lag.
Gipsplater brukes også i vegger og etasjeskillere for å bedre lydisolasjonen, blant annet på grunn av platenes masse og stivhet.
Styrke og stivhet reduseres imidlertid dersom platene blir fuktige. Gipsplater tåler vanligvis variasjoner i luftfuktighet godt, men de bør ikke utsettes for fritt vann.
Gipsplater har vanligvis jevn overflate og egner seg som underlag for maling, tapet og tynne belegg. Skjøter og skruehoder skal sparkles før overflatebehandling. Ved bearbeiding gir saging fint støv, og platene tilpasses derfor ofte med knivsnitt og knekking.
Historie
I 1894 fikk den amerikanske oppfinneren Augustine Sackett (1841–1914) patent på en veggplate med gipskjerne omsluttet av papir, kalt «Sackett Board» som la grunnlaget for gipsplater.
Produksjonen av gipsplater ble videreutviklet og industrialisert tidlig på 1900-tallet. Materialet fikk økende utbredelse fra 1930- og 1940-årene, særlig som en raskere og mindre arbeidskrevende erstatning for tradisjonelle pussede vegg- og takkonstruksjoner, og etter hvert også som et rimelig alternativ til andre plate- og panelbaserte løsninger.
I Norge startet industriell produksjon av gipsplater i 1965, da de første platene ble produsert ved fabrikken til Norgips på Tørkop ved Drammensfjorden. Gipsplater er i dag blant de mest brukte materialene i innvendige vegg- og takkonstruksjoner.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Sackett, Augustine (1894). Inside Wall Covering (US Patent No. 520123)
- Gypsum Association. History of Gypsum Board.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.