Diplomat er en tjenesteperson i utenrikstjenesten som representerer en stat hos en annen stat eller i en internasjonal organisasjon. Diplomatens fremste oppgave er å fremme egen stats interesser i det land eller den internasjonale organisasjon der vedkommende er stasjonert eller akkreditert til.
diplomat
Rekruttering
I Norge rekrutteres diplomater i hovedsak gjennom Utenriksdepartementets årlige aspirantopptak. Aspirantkurset er et treårig trainee-program med sikte på fast ansettelse i utenrikstjenesten. Programmet er en kombinasjon av opplæring og praksis i Norge og i utlandet. Opptaket skjer på bakgrunn av universitetseksamener og praksis, og tar form av skriftlige og muntlige prøver.
Diplomater hadde gjennomgående borgerlig bakgrunn frem til 1950-tallet, da opptaket begynte å blir sosialt bredere. Den første kvinnen ble tatt opp i 1938, men andelen kvinner økte først fra begynnelsen av 1970-årene. På 1990-tallet ble opptakene kjønnsmessig balanserte, mens etniske minoriteter først kom inn fra 2000-tallet.
De aller fleste som blir tatt opp, forblir i utenrikstjenesten livet ut. Noe under halvparten oppnår ambassadørs grad.
Tjeneste
Tjenestegjøringen skifter mellom arbeid i departementet i Oslo og posteringer i utlandet, gjerne i en fireårsperiode.
Arbeidet på post dreier seg om å sette seg inn i og rapportere hjem om forholdene i vertslandet, representere Norge og å legge til rette for politisk, næringsmessig og sosial kontakt sende- og vertsland imellom. I praksis betyr dette reise-, analyse- og møtevirksomhet. Diplomater på utepostering svarer direkte til sin ambassadør. Ambassadøren samarbeider med avdelingsledere i sitt utenriksdepartement. Samtlige diplomater svarer til utenriksministeren, som er politisk utnevnt.
En diplomat er medlem av corps diplomatique.
Diplomatisk immunitet
Diplomatisk immunitet følger av Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961, som trådte i kraft 23. juli 1967. Ifølge denne konvensjonens artikkel 31 har en diplomat immunitet mot straffeforfølging i mottakerstaten. En diplomat nyter også – med visse unntak – immunitet i sivile og administrative saker.
Historikk
Moderne diplomati, i form av permanent representasjon, altså at ambassadøren og andre diplomater fra sendelandet bor fast i vertslandets hovedstad, ble grunnlagt i Italia. Venezia gikk her i spissen, og de venetianske ambassadørers innberetninger er av stor historisk interesse.
På 1500-tallet fikk alle de europeiske stormakter faste diplomatiske misjoner hos hverandre, men i de mindre land ble dette ikke alminnelig før etter 1648.
I takt med at global kommunikasjon har skutt i været, er diplomater på post blitt stadig mer direkte underlagt politiske beskjeder fra sitt Utenriksdepartement, og de siste årene i stigende grad også fra apparatet rundt statsministeren.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.