datasenter

Datasenteret DC1 på Rennesøy utenfor Stavanger er bygget i en tidligere fjellhall tilhørende NATO. Størrelsen er 22 600 kvadratmeter, og har en kapasitet målt i potensielt strømforbruk opp mot 25 megawatt (MW).

Datasenteret DC2 på Rjukan er på 29 000 kvadratmeter og har en kapasitet opp mot 50 MW.

Lefdal Mine Datacenter i Måløy er et av verdens største underjordiske datasentre med et tilgjengelig areal i en tidligere gruve på over 120 000 kvadratmeter og en potensiell fremtidig størrelse på opp mot 200 MW dersom alt bygges ut.

NKom har en oversikt som etter datasenterforskriften viser alle kommersielle aktører som tilbyr datasentre til bruk for kunder, samt alle virksomhetsinterne datasentre som forbruker mer enn 0,5 MW. Det var registrert 58 sentere per juli 2025, 79 per november 2025 og 103 per mars 2026. Antall datasentre under bygging og planlegging er stort.

Et datasenter kan ha mange ulike bruksområder. De vanligste er

• drift av tjenester som nettbutikker, nettaviser, søkemotorer, nettbanker og portaler (Altinn)
• drift av sosiale medier som TikTok, Snapchat og Facebook
• lagring og drift av strømmetjenester som Netflix, YouTube og Spotify
• opptrening, lagring og drift av KI-modeller som ChatGPT og Copilot
• drift av samhandlingsverktøy som Google Docs, Microsoft 365, Teams og Zoom
• drift av skylagring som Dropbox, OneDrive og Google Photos
• drift av dataspilltjenester som Xbox Cloud Gaming og PlayStation Network
• drift av forretningssystemer som regnskap, CRM og ERP
• utførelse av høyytelsesberegninger som simuleringer, utvinning av kryptovaluta og 3D-rendering

Også drift av systemer uten spesielt høye krav til beregninger og lagring kan være aktuelt på et datasenter, da ofte sammen med andre systemer. Dette kan bidra til stordriftsfordeler og dermed kostnadsbesparelser i driften.

En vel så viktig gevinst er at ressursene som hver tjeneste har tilgjengelig i form av prosesseringskraft, arbeidsminne og lagring kan tilpasses løpende etter behov. Dette omtales som dynamisk skalerbarhet. I perioder med høyere krav til ytelse eller lagring kan datasentre tilby dette fra de felles ressursene. Et konkret eksempel er Skatteetatens systemer, som får et voldsom oppsving i trafikk i periodene rundt når skattemeldingen skal leveres og når skatteoppgjøret kommer. Å skalere for denne trafikken i et tradisjonelt serverrom knyttet til én tjeneste ville betydd store kostnader til kapasitet som for det meste av tiden var ubenyttet.

Datasentre er svært ressurskrevende, og plasseringen og utformingen av datasentre er ofte sterkt påvirket av tilgangen til strøm, internettilgang og kjøling.

Bygging av datasentre skaper ofte stor debatt i lokalsamfunn. De vanligste argumentene mot datasentre er:

• Det krever store landarealer med nærhet til energi og mulighet for kjøling. Denne kombinasjonen gjør ofte at områder som påvirker lokalsamfunn mye, for eksempel gjennom tap av friluftsområder, blir mulige kandidater.
• Det medfører ofte store og inngripende anleggsperioder, der også store mengder IT-utstyr, byggematerialer og anleggsmaskiner skal transporteres til anleggsområdet.
• Det er bekymringer rundt støy fra kjøling og backupsystemer for strøm (aggregater).

Datasentre blir ekstra omdiskutert, da de har liten direkte nytte for et lokalsamfunn. For eksempel vil utvinning av kryptovaluta eller lagring av data for en stor internasjonal aktør sjelden være noe som gir en direkte nytteverdi lokalt.

Behovet for svært store mengder energi er også et argument som ofte trekkes frem i debatten. Strømforbruket er så stort at det vil kunne slå merkbart ut på strømprisene. Dette er imidlertid en debatt på regionalt og nasjonalt nivå, ikke for hver enkelt lokasjon, da strømprisene i Norge fastsettes innenfor kun fem prisområder. At et datasenter bygges i Oslo vil derfor påvirke prisen for hele NO1 (Østlandet), og ikke kun innbyggerne i Oslo. De fem prisområdene påvirker til en viss grad også hverandre, da strøm må transporteres fra der det er ledig kapasitet. Et prisområde med etablering av mange datasentre kan derfor få behov for økt import av strøm fra andre prisområder eller utlandet, noe som kan påvirke strømprisene i store deler av landet.

Et annet tema er belastningen på lokalt strømnett. Et datasenter kan kreve store oppgraderinger og utbygging. Dersom etableringen av datasenteret ikke dekker denne kostnaden i form av anleggsbidrag og egne nettariffer, vil den kunne bli fordelt på andre nettkunder gjennom økt nettleie. I motsetning til strømprisen, som fastsettes i store prisområder, vil derfor denne konsekvensen være lokal eller regional avhengig av hvilket nettselskap som eier nettet lokalt og hvordan kostnadene internt i selskapets område fordeles.

Datasentre kan på den positive siden gi inntekt til kommuner i form av skatt og kommunalt energisalg. I tillegg kan de generere arbeidsplasser. Antall arbeidsplasser er imidlertid først og fremst knyttet til anleggsperioden, da den tekniske delen av datasentre lett kan fjernstyres.

• internett
• datamaskin