USAs forsvar

Gjennom sine regionale kommandoer, så vel som gjennom ulike forsvarsallianser, blant andre NATO og tidligere SEATO, har USA etablert sikkerhetspolitisk og militært samarbeid på et regionalt, strategisk og taktisk nivå i flere deler av verden.

Samtidig har USA, både før og særlig etter andre verdenskrig, etablert tosidige forsvarsavtaler med enkeltland, i nyere tid oftest kalt strategiske partnerskap. Per 2025 hadde USA til sammen 128 militære baser i 49 forskjellige land. Flest baser (14), og størst antall utplasserte styrker, var i Japan, fulgt av Filippinene og Sør-Korea (for baser), og Tyskland og Sør-Korea (for soldater).

USAs bilaterale forsvarsavtaler med enkeltland er dels inngått innenfor rammen av et videre NATO-samarbeid. På 2020-tallet har således USA inngått forsvarsavtaler, såkalte Defence Cooperation Agreements, DCA), også med Norge, Sverige og Finland.

For Norges del bygger denne på tidligere samarbeidsavtaler fra den kalde krigen, og gir amerikanske styrker rett til å etablere seg i Norge for øving og trening. Det har i Norge vært politisk strid om dette innebærer de facto amerikanske baser eller ikke. USA forhåndslagrer også militært materiell i en rekke land, herunder i Norge.

I tillegg til de tradisjonelle forsvarsgrenene – Hæren (U.S. Army), Marinen (U.S. Navy) og Luftforsvaret (U.S. Air Force) – har USA et eget marinekorps (U.S. Marine Corps) og en kystvakt (US Coast Guard) som også er forsvarsgrener. Som følge av teknologisk utvikling og militært kappløp er også et romforsvar (U.S. Space Force) opprettet for å ivareta sikkerheten i verdensrommet. Nasjonalgarden (U.S. National Guard) er også en viktig del av USAs forsvar. Forsvsarsgrenene har en kjerne med stadig tjenestegjørende, samt en reserve.

Hærener den eldste og største forsvarsgrenen, opprettet i 1774. Hæren består av den stående armeen og kan i krig eller krise innkalle den regulære hærreserven (Army Reserve), så vel som sin nasjonalgarde (Army National Guard). Foruten i USA har U.S. Army styrker utplassert i alle verdensdeler.

Hærens hovedorganisering er kampavdelinger i brigade-forband (Brigade Combat Teams), hvorav de fleste er lette infanteriavdelinger. Enkelte lette infanteriavdelinger er luftbårne. Hærens Armored Brigade Combat Teams består av mekanisert infanteri. U.S. Army Rangers består av eliteinfanteristyrker som inngår i U.S. Army Special Operations Command, samtidig som Hæren har sin egen spesialstyrke, Army Special Forces (også kjent som Green Berets). Hæren har sin egen Army Aviation, sitt eget luftvåpen, atskilt fra U.S. Air Force.

Hæren har på 2000-tallet styrket sin evne til å kjempe i store operasjoner der alle troppearter, og andre deler av forsvaret – egne og allierte – er involvert.

Den amerikanske hæren har, i motsetning til de fleste armeer, egne fly, helikoptre og landgangsfartøy for å sikre den taktiske mobilitet.

Marinen er den nest eldste og nest største forsvarsgrenen, opprettet i 1798. Marinen er organisert i seks flåter med ansvar for forskjellige geografiske områder: Atlanterhavet (andre flåte), Stillehavet (tredje flåte), Mellom- og Sør-Amerika (fjerde flåte), Arabiahavet og Persiabukta (femte flåte), Middelhavet (sjette flåte) og Øst-Asia og Indiahavet (syvende flåte), samt en sjøtransportkommando og en spesialkommando (U.S. Naval Special Warfare Command).

Marinekorpset er en egen forsvarsgren med land-, sjø- og luftkapasiteter, for hurtig innsetting i konfliktområder, opprettet i 1794. Marinekorpset har et tett samarbeid med U.S. Navy; de hører begge til under samme avdeling i forsvarsdepartementet: Department of the Navy. Selv om korpset hovedoppgave er å inngå i en samlet maritim styrke, og klargjøre for innsetting av andre styrker, har det i nyere tid operert like tett med U.S. Army. Marinekorpset er marineinfanteri, med kapasitet til landsetting over sjø, og til å kjempe i kystsonen så vel som innlandet.

Styrkene til U.S. Marine Corps er organisert i to flåter; en for Atlanterhavet og en for Stillehavet. Hovedelementet i strukturen er Marine Air–Ground Task Force (MAGTAF), som samler kapasiteter fra Marinekorpset, Marinen samt cyberforsvaret i en felles kommando.

Marinekorpset har på 2000-tallet gjennomgått store strukturelle endringer, basert på en endret bruk av styrkene, med større vekt på innsetting for strid i kystnære områder, og med økt vekt på Kina som motstander.

Flyvåpenet ble opprettet som selvstendig forsvarsgren i 1947 da det ble skilt ut fra U.S. Army. Flyvåpenet er inndelt i kommandoer både etter funksjon og geografisk plassering. Foruten styrkene i det kontinentale USA har det styrker i Europa (USAFE), Stillehavsområdet (PACAF), Alaska og Midtøsten.

Hovedtyngden av Flyvåpenets kampkraft er samlet i Combat Air Force, med kampfly, bombefly, interkontinentale ballistiske missiler og spesialstyrker. De siste er organisert under Air Force Special Operations Command.

Flyvåpenet er ansvarlig for tjenesten kjent som Air Force One; flyet stilt til rådighet for USAs president.

Kystvakten hører til under Department of Homeland Security og ikke Forsvarsdepartementet, men er en egen forsvarsgren, opprinnelig opprettet i 1790, og i moderne form i 1915. Kystvakten er organisert i to hovedområder – Atlantic Area og Pacific Area – og med en egen cyberkommando.

Kystvakten er en militær organisasjon med oppdrag og mandat til å håndheve amerikansk lov til sjøs, med vekt på å forsvare USAs sjøgrenser, og sikre landets maritime suverenitet. Til oppgavene hører å bekjempe organisert kriminalitet, inklusive illegal migrasjon. Kystvakten utfører også søk- og redningsoperasjoner.

Romforsvaret ble opprettet som en selvstendig forsvarsgren i 2019, da det ble skilt ut fra Flyvåpenet. Det er den minste av USAs forsvarsgrener.

Romforsvaret er ansvarlig for militære operasjoner i verdensrommet, og er i Forsvarsdepartementet organisert under Department of the Air Force. Hovedstyrken til U.S. Space Force ligger i Space Delta 3, som står for elektromagnetisk krigføring, og Space Delta 9, med ansvar for krigføring i baner rundt jorda, med evne til å angripe og ødelegge fiendtlige satellitter. Romforsvaret står også for cyberoperasjoner gjennom sin avdeling Space Delta 6, mens Space Delta 8 opererer det globale navigasjonssystemet Global Positioning System (GPS).

Nasjonalgarden er en mobiliserbar reservestyrke for det amerikanske forsvaret, som teller om lag 450 000 personer. Den består med frivillige soldater fra landets delstater og territorier.

Det amerikanske forsvaret har en lang og omfattende operativ historie, med deltakelse i en rekke kriger så vel som i internasjonale operasjoner.

Amerikanske væpnede styrker har deltatt i en lang rekke kriger siden landet ble grunnlagt. Mange av disse har foregått utenfor USAs grenser, men også konflikter på eget territorium har preget landets historie.

På 1700- og 1800-tallet førte USA flere kriger mot urfolk i det som kalles American Indian Wars. I 1812 gikk USA til krig mot Storbritannia, blant annet med angrep inn i britisk Canada. Seieren i krigen mot Mexico (1846–1848) ga USA store landområder, blant annet California og New Mexico.

Under den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) ble sørstatene nedkjempet av unionsstyrkene i nord. Krigen gjorde slutt på slaveriet, men påførte både soldater og sivile enorme lidelser. Dette er fortsatt krigen som har kostet flest amerikanske soldater livet.

Den spansk-amerikanske krigen (1898) var kort, men gjorde USA til en kolonimakt.

Tidlig på 1800-tallet sendte USA sjøstyrker til Nord-Afrika for å bekjempe piratvirksomhet fra Barbareskstatene. Senere grep USA også flere ganger inn i Latin-Amerika, både militært og gjennom støtte til politiske kupp.

Under første verdenskrig var USA først nøytralt, men gikk inn i krigen 1917 og bidro til de alliertes seier. Etter krigen deltok amerikanske styrker også kortvarig i den russiske borgerkrigen.

USA holdt seg utenfor andre verdenskrig fram til det japanske angrepet på Pearl Harbor i desember 1941. Deretter kjempet landet både i Stillehavet mot Japan og i Europa mot Tyskland, blant annet på D-dagen i 1944. Krigen endte med de amerikanske atombombene over Hiroshima og Nagasaki i august 1945, som førte til Japans kapitulasjon. Over 16 millioner amerikanere deltok i krigen.

I Koreakrigen (1950–1953) ledet USA FN-styrkene som forsvarte Sør-Korea mot Nord-Korea og senere kinesiske styrker. Etter krigen beholdt USA militær tilstedeværelse i Sør-Korea.

Vietnamkrigen (1955–1975) var en lang konflikt, der USA forsøkte å hindre kommunistisk maktovertakelse i Sør-Vietnam. Krigen endte med amerikansk tilbaketrekning og seier for Nord-Vietnam.

Under Golfkrigen (1990–1991) ledet USA en internasjonal koalisjon som drev irakiske styrker ut av Kuwait. I 2003 invaderte USA Irak på nytt for å styrte Saddam Hussein, noe som førte til langvarig uro.

Etter terrorangrepene 11. september 2001 startet USA krigen i Afghanistan for å bekjempe Al-Qaida og Taliban. Operasjonen varte til 2021 da de internasjonale styrkene trakk seg ut. USA ledet også den internasjonale innsatsen mot Den islamske staten (IS) i Midtøsten.

Under den kalde krigen deltok USA i liten grad i internasjonale operasjoner utover enkelte observatører i FN-operasjoner. Unntaket var særlig Koreakrigen, som i navnet var en FN-operasjon. Som følge av fredsavtalen mellom Egypt og Israel fra 1979 ble en flernasjonal observatørstyrke, Multinational Force and Observers (MFO), satt inn i Sinai, med USA som en av de største bidragsyterne.

Under krigene på Balkan på 1990-tallet, etter oppløsningen av Jugoslavia, bidro USA med større styrker, først med luftstøtte, deretter også med bakkestyrker og bidrag til maritim overvåking. USA sendte også styrker til Somalia, i Operation Restore Hope, og den etterfølgende Unified Task Force (UNITAF) i 1992–1993, og pådro seg tap som gjorde at landet lenge holdt seg unna større operasjoner med FN-mandat, og utenfor egen kontroll.

Et stort antall amerikanske soldater har falt i kamp, flest i den amerikanske borgerkrigen, der mellom 600 000 og 750 000 falt. USA hadde 116 516 falne i første verdenskrig (hvorav 53 402 drept i strid) og 405 399 i andre verdenskrig, hvorav 291 557 falt i kamp. Tapstallet under Vietnamkrigen var i alt 58 220 og i Koreakrigen 36 574.