UV-spektroskopi – Store norske leksikon

Zoom inn — Forenkla oppsett av lysabsorpsjonsspektroskopi. UV-spektroskopi gjøres på samme måte, men da med ultrafiolett stråling (av og til omtalt som ultrafiolett lys).

Forenklet figur av spektroskopi.

Av extender_01/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Forenkla oppsett av lysabsorpsjonsspektroskopi. UV-spektroskopi gjøres på samme måte, men da med ultrafiolett stråling (av og til omtalt som ultrafiolett lys).

Forenklet figur av spektroskopi.

Av extender_01/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

UV-spektroskopi er en del av spektroskopien som er basert på måling av atomers og molekylers evne til å absorbere eller sende ut (emittere) ultrafiolett stråling, også kjent som UV-stråling. En lysstråle sendes gjennom en prøve, og man måler så hvor mye lys som absorberes for hver bølgelengde. Måleteknikken brukes til å identifisere og kvantifisere kjemiske forbindelser og har et bredt anvendelsesområde, blant annet innen kjemi og biokjemi. Selv om navnet viser til usynlig UV-lys, brukes metoden også ofte med vanlig lys når prøven har en farge.

Spektrometre og fotometre som benyttes for målingene, dekker ofte en del av UV-området av det elektromagnetiske spekteret pluss det synlige området, for eksempel bølgelengder mellom ca. 200 og 800 nanometer.

UV–synlig spektroskopi

De fleste molekyler og ioner absorberer energi i UV– eller synlig lys–området. Ved absorpsjon og emisjon av stråling i det synlige bølgelengdeområdet er det de ytterste elektronene i atomene eller molekylene som er involvert. Absorberte fotoner eksiterer elektroner til orbitaler med høyere energi, slik at man får en eksitert tilstand.

Det finnes et stort antall analysemetoder basert på måling av stråling i UV–synlig–området, hvorav de fleste benyttes for kvantitativ bestemmelse av atomer, molekyler og kjemiske forbindelser (atomspektroskopi og molekylspektroskopi).

Det finnes metoder basert på absorpsjon, emisjon og fluorescens av stråling. Atomabsorpsjonsspektrometri (AAS) og induktivt koblet plasma atomemisjonspektrometri (ICP-AES, se ICP) er eksempler på atomspektrometriske metoder som ofte benyttes for å bestemme metaller. Molekylabsorpsjonspektroskopi kan benyttes for å bestemme atomer, molekyler og kjemiske forbindelser som absorberer i UV-synlig området, eller som, etter å ha reagert med et egnet reagens, gir et produkt som absorberer stråling i dette området. Se Beers lov. Molekylær fluorescens- og fosforenscensspektrometri (fellesbetegnelse fotoluminiscens) kan benyttes for å bestemme uorganiske og organiske forbindelser.

Les mer i Store norske leksikon

spektroskopi

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Spektroskopi

Kristin Tøndel

Professor i datavitenskap, Dr. ing., NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet