Statfjord

Statfjord A kom i produksjon 24. november 1979 og ligger sentralt på feltet. Statfjord B kom i produksjon i 1982 og ligger sør på feltet. Statfjord C kom i produksjon i 1985 og ligger nord på feltet.

Satellittfeltene Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna er tilknyttet Statfjord C.

Hver plattform er tilknyttet lastebøye for utskipning av stabilisert olje til tankskip. Olje og gass fra feltene Snorre, Sygna, Statfjord Øst og Statfjord Nord behandles og skipes ut fra Statfjord-installasjonene. Den norske andelen ilandføres til Kårstø i Tysvær og videre til Emden-terminalen i Tyskland via Statpipe-rørledningen. Den britiske andelen av gassproduksjonen ilandføres til St. Fergus i Skottland gjennom FLAGS-rørledningen (Far North Liquids and Associated Gas System).

Det er inngått en avtale mellom de britiske og norske rettighetshaverne om felles utnyttelse av feltet. Den norske andelen av reservene er 85,47 prosent, den britiske 14,53 prosent.

Norsk andel av utvinnbare reserver beregnes per 2025 til 582,4 millioner standard kubikkmeter (Sm³) råolje, 88,3 milliarder Sm³ naturgass og 46,9 millioner tonn NGL. Gjenværende reserver beregnes per 2025 til 3,2 millioner Sm³ olje, 6,7 milliarder Sm³ gass og 4,2 millioner tonn NGL.

Plan for utvikling og drift (PUD) for prosjektet Statfjord senfase ble godkjent i 2005. Prosjektet er motivert av at feltets oljereserver avtar, og har endret Statfjord fra å være et oljefelt med assosiert gass til å bli et gassfelt med assosiert olje. Som en del av prosjektet er gassrørledningen Tampen Link (23,2 kilometer lang med diameter på 32 tommer) lagt til gassrørledningen FLAGS slik at FLAGS fra 2007 transporterer all gass fra feltet, ikke bare den britiske andelen.

• Statfjord Øst
• Statfjord Nord
• Statfjordformasjonen
• Statfjord A-brannen
• Petroleum
• Norges oljehistorie

• Equinor: Statfjordområdet
• Industriminne Statfjord
• Norskpetroleum.no: Statfjord