Sandefjord

Landskapet nord i Sandefjord er preget av lave, skogkledde åser og mindre dalfører. For øvrig er det store områder med fruktbart sletteland. Kommunens høyeste punkt er Brånafjell (399 meter over havet). Fjellet ligger nord for tettstedet Høyjord.

Berggrunnen i Sandefjord består hovedsakelig av Oslofeltets magmatiske bergarter. Vestfoldraet strekker seg gjennom hele midtre del av kommunen fra nordøst til sørvest. Raet demmer blant annet opp innsjøen Goksjø (28 meter over havet). Utenfor raet er det store avsetninger av sand- og leirjord. Innenfor raet er det mest leirjord.

Akersvannet på grensa mot Tønsberg er verna som naturreservat. Sammen med noen mindre naturreservater utgjør dette litt over to prosent verna natur.

Det er tett bebyggelse i praktisk talt hele området mellom kysten og E18, som følger det store Vestfoldraet. Sandefjord tettsted strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden og er Norges 13. største by.

I tiårsperioden 2015–2024 hadde kommunen en vekst i folketallet på 5,7 prosent mot 7,4 prosent i landet som helhet. 21 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn.

Sandefjord var allerede i 1680 et ladested. Fra 1837 var Sandefjord også en bykommune, og i 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Sandefjord ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje.

Sjøfart og hvalfangst var lenge de viktigste næringsvegene. Etter at hvalen på Finnmarkskysten ble fredet i 1904, ble det satset på hvalfangst i havområdene ved Antarktis. Sandefjord ble da den ledende hvalfangstbyen fram til norsk hvalfangst i Antarktis tok slutt i 1960-årene.

Sandefjord kommune har i dag en variert industri, herunder kjemisk og grafisk industri, samt verksted-, tre- og næringsmiddelindustri og rederivirksomhet. Malingsprodusenten Jotun, som ble etablert i 1926, er Vestfolds største private bedrift. Jotunkonsernet har i alt 64 selskaper og 40 produksjonsanlegg i alle verdensdeler med mer enn 9 800 ansatte. Av disse arbeider cirka 900 i Sandefjord, der hovedkontoret til selskapet ligger. Sandefjord er Vestfolds største industrikommune med 2962 industriarbeidsplasser (2018), som utgjør ti prosent av sysselsettingen.

Sandefjord er også en betydelig landbrukskommune med hovedvekt på korndyrking og en del potet- og grønnsakdyrking. Husdyrhold av storfe, svin og høns er også viktig. I den nordlige delen av kommunen er det betydelig skogavvirkning. I perioden 2018–2022 var avvirket kvantum 85 000 kubikkmeter årlig; 84 prosent av dette var gran.

Sandefjord er kommunen med tredje størst vannkraftproduksjon i Vestfold, men er en liten kraftkommune på landsbasis. Kommunen har ett vannkraftverk, Borgen (i drift fra 2007), med en årlig produksjon på 0,5 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Avisa Sandefjords Blad utkommer tre dager i uka.

Sandefjord har gode kommunikasjonsforbindelser. Vestfoldbanen har tre stasjoner i kommunen: i Stokke, ved Torp Sandefjord lufthavn og i bysenteret.

E18 krysser kommunen vest for tettstedene Stokke og Sandefjord. Øst for E18 går fylkesveg 256 gjennom hele kommunen. Fylkesveg 303 krysser kommunen fra Tønsberg og gjennom tettstedene Stokke og Sandefjord til Larvik.

Fra Torp Sandefjord lufthavn er det direkte rutefly til fem byer i Norge og 23 byer i ti andre europeiske land. Det er i dag få skipsanløp i havna bortsett fra fergeforbindelsen til og fra Strömstad i Sverige. Om sommeren går det ferge mellom Engø i Sandefjord og Veierland.

De eldste arkeologiske funnene i Sandefjord er fra yngre steinalder. Fra denne tiden er det i hovedsak funnet redskaper som økser laget av flint og lokale steinsorter. Fra folkevandringstiden er to steinsettinger på Elgesem og et helleristningsfelt på Jåberg.

I Sandefjord er det gjort tallrike funn fra vikingtiden. Gokstadskipet ble gravd ut i 1880 ved Gokstadhaugen like nordøst for Sandefjord sentrum. Gokstadhaugen er et historisk område med gravhaug, informasjonstavler og park. Selve skipet er nå plassert i Vikingtidsmuseet på Bygdøy.

Sandefjord kommune ble opprettet i 1838 som en følge av at formannskapslovene var vedtatt året før. Fra starten var den et såkalt formannskapsdistrikt og omfattet bare selve bykjernen. I 1889 ble kommunen utvidet med små områder, blant annet Hjertnes og Grønli. I 1931 ble Preståsen innlemmet og i 1950 ble flere små områder langs grensen mot nabokommunen Sandar lagt til. I 1968 ble så hele Sandar slått sammen med Sandefjord.

Kommunen har videregående skoler med varierte studieretninger. Sandefjord videregående skole er registrert som Norges største videregående skole. Skagerak International School er en privat skole der undervisningen foregår på engelsk. På begge skolene tilbys international baccalaureate (IB). Sandefjord folkehøyskole (tidligere Skiringssal folkehøyskole) eies av fylkeskommunen.

Signo kompetansesenter i Andebu gir undervisning for døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Nestor (tidligere Norsk Senter for Seniorutvikling) og Melsom videregående skole, som i senere år har satset på hestefag, hund og dyrepleie samt økologisk landbruk, er lokalisert i Melsomvik. Gjennestad Gartnerskole ligger i Stokke.

Sandefjord hører til Sør-Øst politidistrikt, Vestfold tingrett og Agder lagmannsrett.

Sandefjord kommune tilsvarer de ti sokna Andebu, Arnadal, Bugården, Høyjord, Kodal, Sandar, Sandefjord, Skjee, Stokke og Vesterøy i Sandefjord prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke.

For statistiske formål er Sandefjord kommune inndelt i 17 delområder med til sammen 165 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandefjord til Larvik fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Kommunevåpenet viser i gull i en oppvoksende båt en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart. Motivet viser til hvalfangsten, som har vært viktig i alle de tre tidligere kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke.

Bykart: se Sandefjord tettsted

• Vestfold
• Sandefjord – tettsted

• Sandefjord kommune
• Visit Sandefjord
• Kommunefakta – SSB
• Geologiske kart – NGU

• Davidsen, Roger (2008). Et sted i Sandefjord : lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag
• Hougen, Knut (1928–1932). Sandefjords historie, 2 bind, Sandefjord kommune
• Olstad, Finn (1995–1997). Sandefjords historie, 2 bind, Sandefjord kommune