Vegårshei

Berggrunnen består av grunnfjellets gneiser og granitter. Gjennom Vegårshei går en svært gammel sprekk i grunnfjellet, den sørlandske breksje nordøst–sørvest. Sørlandsbanen følger deler av denne gjennom kommunen. Også Vegår og de fleste av dens armer følger samme strøkretning.

Landskapet er småkupert med mye skog, og skogen dekker 81 prosent av kommunens areal, elver og vann ytterligere 10 prosent. Høyeste punkt er Hovdefjell (525 meter over havet) lengst vest i kommunen.

Innsjøen Vegår (18 kvadratkilometer) med bassengene Vestfjorden, Nordfjorden og Sørfjorden ligger 189 meter over havet sentralt i kommunen, og fra Sørfjorden har den avløpet Storelva som renner sørover, senere øst-nordøstover og munner ut i Sandnesfjorden i Risør.

Kaldeste måned er januar, med normal på 3,0 °C, og varmeste måned er juli, med normal på 16,9 °C. Mest nedbør er det i november, med normal på 137,2 millimeter, og minst er det i april, med normal på 59,1 millimeter. Målingene foretas ved Gjerstad målestasjon.

Bosetningen er spredt over det meste av kommunen, men med et klart tyngdepunkt rundt tettstedet og administrasjonssenteret Myra like sør for Vegårshei stasjon sentralt i kommunen. Ubergsmoen ligger nær grensen til Tvedestrand i sør. En mindre befolkningskonsentrasjon finner en ellers ved Bakke nord for Selåsvatnet, nær grensen til Åmli i vest.

Folketallet har endret seg forholdsvis lite de siste 150 årene. Det lå mellom 1700 og 1800 innbyggere fra 1840-årene og helt frem til første verdenskrig, før det begynte å stige noe frem til 1930, da kommunen hadde 2161 innbyggere. Deretter sank det til 1980, da kommunen hadde 1702 innbyggere. Siden har folketallet stort sett økt, i tiårsperioden 2010–2020 med gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig, mot 1,0 prosent i fylket som helhet.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Myra med 978 innbyggere (2025). 43 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 1,1 km².

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring, med vel ein tiendepart av arbeidsplassene i Vegårshei.

Jord- og skogbruket har litt under ein tiendepart av arbeidsplassene i kommunen. Som ellers i Agder brukes nesten hele jordbruksarealet til eng og kulturbeite. Det holdes storfe og sau, og tradisjonelt har det vært drevet adskillig pelsdyroppdrett i kommunen. Skogen er av svært stor betydning i Vegårshei, og i 2020 ble det avvirket 45 500 kubikkmeter.

Industrien i Vegårshei er beskjeden; den utgjør godt under ein tiendepart av arbeidsplassene i kommunen, men vel det dobbelte om ein tek med bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Den helt dominerende industribransjen er møbelindustrien. Øvrig industri begrenser seg til noe metallvare-, lærvare- og maskinindustri.

Vel halvparten av de bosatte yrkestakerne i Vegårshei har arbeid utenfor kommunen, hvorav over ein tiendepart i Arendal, og nokon færre i skogbygdene rundt kommunen (Gjerstad, Åmli, Froland og Birkenes). Ein del arbeidstakarar pendlar og til Tvedestrand, Risør, Kristiansand og Grimstad.

Sørlandsbanen går gjennom kommunen. Stoppested Vegårshei stasjon ligger ved Moland, rett nord for kommunesenteret. Kommunen har veiforbindelser nordover til Gjerstad (fylkesvei 417) og østover til Risør (fylkesvei 417/416) og sørover via fylkesvei 414/415/421 til Grenstølkrysset på E18 vest for Tvedestrand. Fylkesvei 415 fører vestover til Åmli.

Vegårshei hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Østre Agder regionråd sammen med Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Åmli.

Vegårshei kommune tilsvarer soknet Vegårshei i Aust-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Vegårshei til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Vegårshei kirke er en bindingsverkkirke fra 1810, restaurert i 1953. En religiøs vekkelse i 1880-årene førte til dannelsen av Guds menighet Vegårshei, og fortsatt har Vegårshei en av landets høyeste andeler av innbyggere som står utenfor Den norske kirke.

Vegårshei bygdetun – Julius Grasåsens samlingar ligger ved FV416, øst for Myra. Det er bygget opp med utgangspunkt i Julius Grasåsens (1897–1986) etterlatte samlinger fra lokalmiljøet. Han var bonde og politiker og åpnet i 1985 Vegårshei bygdetun like ved sitt bosted. Det har senere blitt organisert som en stiftelse og fått nytt navn. Samlingene er fordelt på åtte bygninger, blant annet en skolestue og en husmannsstue.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har en sittende sølv rev mot en rød bakgrunn. Motivet henspiller på pelsdyroppdrett.

Første ledd av navnet er innsjønavnet Vegår, ikke sikkert tolket. Det er foreslått at innsjønavnet kan ha sammenheng med vé, ‘helligdom’, eller verbet vigja. Et annet forslag er at det er en avledning av vegr, ‘veg‘, i betydningen ’vann med ferdselsvei over is’.

• Agder
• Norges geografi

• Vegårshei kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Vegårshei
• Miljødirektoratets naturbase Vegårshei

• Tveiten, Hallvard: Vegårshei i eldre tid: bygdesoge, 1965
• Tveiten, Hallvard: Vegårshei i nyare tid: gardssogene fra 1723 til i dag, 1968–1971, to bind