Olaf Holtedahl var en norsk geolog, som mer enn noen annen geolog fra sin generasjon bidro til å utvide vår viten om Norges og polartraktenes geologi. I tillegg til sin vitenskapelige innsats var han en fremragende formidler som skrev oversiktsverker over Norges geologi og mange populærvitenskapelige bøker og artikler. Hans 1128 siders store bok Norges geologi fra 1953 ble oversatt til russisk.
Olaf Holtedahl
Faktaboks
Olaf Holtedahl
- Født
- 24. juni 1885, Oslo
- Død
- 26. august 1975, Oslo
- Virke
- Geolog
- Familie
-
Foreldre: Forstander Arne Holtedahl (1847–1908) og Mathilde Madsen (1850–1903).
Gift 12.9.1912 med Tora Gurstad (18.5.1889–12.5.1980), datter av skifteforvalter Hans Johnsen Gurstad (1859–1937) og Karoline Andreasdatter Halmrast (1859–1942).
Far til Hans Holtedahl (1917–2001).
Johannes A. Dons, Thomas Barth og Olaf Holtedahl, oppstilt foran et geologisk kart over Norge.
Av
Ukjent/Museum for universitets- og vitenskapshistorie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Bakgunn
Olaf Holtedahl vokste opp på Nordstrand i Aker og ble student fra Otto Anderssens skole i Kristiania i 1903. Etter examen artium studerte han realfag og ble den første som etter innføringen av den nye ordningen for realeksamen valgte geologi hovedfag med paleontologi og stratigrafi som spesialitet.
Han hadde studieopphold i Tyskland, Russland og Yale-universitetet i USA og tok doktorgraden i 1913. Etter å ha vært universitetsstipendiat, dosent og statsgeolog ble han i 1920 prosessor i historisk geologi ved universitetet i Kristiania, senere professor i geologi.
Vitenskapelig arbeid
Holtedahl hadde en enorm vitenskapelig og populærvitenskapelig produksjon, som strakk seg over et tidsspenn på 67 år. Han gav ut sitt første vitenskapelige arbeid allerede som student i 1907. Dette var en beskrivelse av et lite felt ved Øyeren, bevart ved innsynkning langs bruddsoner i eldre berggrunn.
Som hovedoppgave valgte han en detaljert undersøkelse av den øverste delen av den ordoviciske lagrekken ved Mjøsa (Studien über die Etage 4 des norwegischen Silursystems beim Mjøsen, 1909).
Ekspedisjoner
Naturforsker og konservator Carls Dons sammen med Olaf Holtedahl under en ekskursjon med M/K Gunnerus til Møre, juli 1931.
Holtedahl var først og fremst feltgeolog. Han deltok i de norske ekspedisjonene til Spitsbergen i 1909, 1910 og 1911 og la frem noen av resultatene i et paleontologisk-stratigrafisk arbeid (Zur Kentniss der Karbonablagerungen des westlischen Spitsbergens II), som gav ham doktorgraden 1913.
I 1914–1917 utforsket han Finnmarks geologi og i 1918 arbeidet han på Bjørnøya.
I 1921 ledet Holtedahl en slitsom forskningsferd til Novaja Semlja, den gang et nærmest ukjent område. I 1927–1931 var han med på å organisere Lars Christensens ekspedisjoner til Antarktis, der han selv deltok med fartøyet Norvegia til blant annet Sør-Georgia, Sør-Shetlandsøyene og Graham Land. Fra disse ekspedisjonene redigerte han de vitenskapelige resultatene. Han overtok og beskrev også materiale samlet på Sverdrups andre Fram-ferd, etter at den lovende geologen Per Schei så alt for tidlig hadde gått bort.
Da Holtedahl arbeidet med finansieringen av ekspedisjonen til Novaja Semlja, fikk han god støtte av Fridtjof Nansen, som uttalte til en avis:
Jeg minnes intet tilfelle hvor en mann er gått bedre rustet til en forskningsferd enn han.
Istiden
Opplevelsene i polstrøkene gav Holtedahl god bakgrunn for studier av avleiringene fra istiden i Norge. I 1924 gav han ut et stort og nå klassisk arbeid om hvordan isbreen trakk seg tilbake over Østlandet (Studier over isrand-terrassene syd for de store østlandske sjøer). Han så også at kystområdene langs østkysten av Grønland og norskekysten hadde fellestrekk og viste at de geologisk gamle fastlandsblokkene var skilt ved forkastninger fra unge sedimentære avleiringer utenfor kysten. Hans dybdekart viste at grensen var markert ved dyprenner, gravd ut av isbreene.
I så måte ble Olaf Holtedahl en pioner i undersøkelsen av kontinentalsokkelen, et arbeid som ble ført videre av hans sønn Hans Holtedahl.
Etter oppdagelsen av permiske fossiler i Oslofeltet i 1931, vendte han tilbake til studiet av strukturer og vulkanske bergarter her. Han utførte en klassisk undersøkelse over isavsmeltingen på Romerike i 1920, og utgav i 1940 et detaljert kartverk over den norske kontinentalsokkelen. Han gav også senere bidrag til den maringeologi, blant annet om Vest-Grønland (1970).
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig var Holtedahl formann i Professorforeningen, som sammen med 42 andre organisasjoner 15. mai 1941 rettet en protest til Reichskommissar Josef Terboven mot den måten landet ble styrt på. Reaksjonen lot ikke vente på seg: Alle formennene ble innkalt og gitt en streng irettesettelse. Noen ble arrestert og de øvrige truet med avsettelse.
Medlemskap og utmerkelser
Olaf Holtedahl ble kommandør av St. Olavs Orden i 1951, og han var ridder av den svenske Nordstjärneorden og innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull. Fagkolleger æret ham med Andrée-medaljen, Wollaston-medaljen, Leopold von Buch-medaljen og Gunnerus-medaljen. Holtedahl var fellow av Royal Society og medlem i over 20 andre utenlandske vitenskapelige selskaper.
Holtedahl hadde drevet planmessig trening som idrettsmann i studiedagene, og han ble tildelt Norske Studenters Idrettsforbunds hederstegn i gull for sitt arbeid for studentidretten. Hans egne studenter kreerte ham til Storhøvding i studentforeningen Gæa, der han møtte trofast opp og var et naturlig og populært midtpunkt både ved foredragsmøter og fester.
Utgivelser (utvalg)
Holtedahl publiserte en lang rekke vitenskapelige arbeider, blant annet Norges Geologi i to bind (1953, oversatt til russisk) og Geology of Norway (1960). Han utgav også populærvitenskapelige arbeider, blant annet Vår forunderlige klode (1942), Hvordan landet vårt ble til (1931, nye opplag 1951 og 1968), Fra naturens store verksted (1941, nye oppag 1951 og 1967).
Vitenskapelige verker
Foto 1958. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
- Alunskiferfeltet ved Øieren, Norges Geologiske Undersøkelser nr. 45 (Aarbog for 1907), 1907
- Zur Kenntnis der Karbonablagerungen des westlischen Spitsbergens, VSK Skr. I (del 1: 1911 nr. 10, 1911, del 2: 1912 nr. 23, 1913)
- The Strophomenidae of the Kristiania region, VKS Skr. I 1915 nr. 12, 1916
- Bidrag til Finmarkens geologi, Norges Geologiske Undersøkelser nr. 84, 1918
- Studier over isrand-terrassene syd for de store østlandske sjøer, VSK Skr. I 1924 nr. 14, 1924
Kart
- Geologische Karte der Arktis mit angrenzenden Gebieten, 1:20 000 000, Gotha 1930
- Dybdekart over de norske kystfarvann med tilgrensende havstrøk, 1:400 000 og 1:600 000, DNVA, 1940
- Geologisk kart over Oslo og omegn, 1:50 000 (sammen med J. A. Dons), DNVA, 1952 (opptr. 1966)
- Berggrunnskart over Norge, 1:1 000 000 (sammen med J. A. Dons), bilag til Norges Geologi, 1953
En komplett bibliografi ved Vibeke Eeg-Henriksen finnes i Norsk geologisk tidsskrift, 1974, s. 231–246.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- J. A. Dons: «Minnetale i Norsk Geologisk Forening 18.9.1975», i Norsk geologisk tidsskrift 1975, s. 315–320
- L. Størmer: «Minnetale i DNVA 24.10.1975», i DNVA Årbok 1975, 1976, s. 187–195
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.