Født Margaret Heafield
Foreldre: Kenneth Heafield (professor og poet), og lærer Ruth Esther Heafield (1914–2010). Tre yngre søsken: Kathryn, David og John. Gift 1: i 1958 med James Cox Hamilton. Datter: Lauren (født i 1959); Gift 2: i 1969 med Dan Lickly.
Margaret Hamilton er en amerikansk matematiker og programvarepioner. Hun var sentral i utviklingen av programvare under Apollo-programmet som fikk de første menneskene til Månen, og regnes som en av pionerene innen både programvareutvikling og kaosteori.
Hamilton var direktør i avdelingen for programvareutvikling (Software Engineering Division), ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) Instrumentation Laboratory.
Margaret Hamilton vokste opp i Michigan i USA. På grunn av både den økonomiske depresjonen og andre verdenskrig flyttet familien mye i Margarets barndom. Hun gikk dermed på flere forskjellige barneskoler, men hadde alltid matematikk som sitt favorittfag.
Hamilton begynte å studere matematikk ved universitetet i Michigan i 1955, men flyttet etter ett semester til Richmond, Indiana. Der fullførte hun bachelorgraden i 1958, med hovedfag i matematikk og sekundærfag i filosofi. En måned senere giftet hun seg med James Cox Hamilton som hun hadde møtt under studiene.
En kort periode etter studiene underviste Hamilton matematikk ved en videregående skole i Boston, Indiana, før hun og ektemannen flyttet til Boston, Massachusetts. Der hadde de begge stipend for videre studier — James Hamilton i kjemi og Margaret Hamilton i abstrakt matematikk.
Sammenligning av den første og den andre simuleringen av værsystemet. Systemene er svært like i starten, men blir mer og mer ulike over tid.
Margaret Hamilton var med på den tidlige utviklingen av det matematiske fagfeltet som senere ble kalt kaosteori.
For å støtte familien økonomisk begynte Margaret Hamilton i midten av 1959 å jobbe for meteorologen Edward Lorenz ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Lorenz forsket på værsystemer, og hadde nettopp kjøpt en enkel datamaskin som han selv lærte seg å bruke og lage programmer til. Det fantes ikke noen kurs eller utdanning innen programvareutvikling på denne tiden, så Hamilton måtte lære dette på egen hånd og med hjelp fra Lorenz.
Hamilton utviklet programvare som numerisk løste systemer av differensialligninger. Differensialligningene beskrev en forenklet modell av atmosfæren. På denne måten kunne gruppen til Lorenz bruke datamaskinen og programvaren til å studere værfenomener og forsøke å forutsi hvordan været kom til å utvikle seg.
Under en av testene deres prøvde de å gjenta en beregning fra tidligere, men ble overrasket da maskinen ga et annet resultat enn tidligere. Etter å ha fjernet alle muligheter for feil oppdaget de at de hadde brukt et tilnærmet tall som startverdi. En forskjell på mindre enn én titusendel ga drastisk forskjellig resultat. Denne oppdagelsen ble starten på kaosteori som fagfelt, mest kjent gjennom sommerfugleffekten.
Margaret Hamilton sluttet å jobbe for Lorenz sommeren 1961, men lærte opp Ellen Fetter (1940–) for at hun skulle videreføre arbeidet som senere revolusjonerte kaosteorien.
Månelandingsfartøyet Apollo 11 etter landingen på Månens overflate. Foran fartøyet sees astronauten Buzz Aldrin i ferd med å pakke ut eksperimentelt utstyr.
Margaret Hamilton var en tidlig pioner innen utvikling av programvare, og var en av de som populariserte begrepet «software engineering».
Hamilton søkte jobb som programmerer ved den militære avdelingen Lincoln Lab ved MIT. Hun ble ansatt som programmerer på prosjektet Semi-Automatic Ground Environment (SAGE), der hun blant annet jobbet med å utvikle programvare som det amerikanske luftforsvaret skulle bruke til å søke etter fiendtlige luftfartøy.
Hamilton arbeidet blant annet med pålitelighet innen programvareutvikling. Pålitelighet er evnen et program har til å fungere nøyaktig og stabilt over tid. Dette ble en interesse som kom til å følge henne resten av karrieren.
Apollo-programmet var en serie romfartøy utviklet av NASA. Fartøyene ble konstruert for å sende mennesker til Månens overflate og bringe dem trygt tilbake. Margaret Hamilton var med på å utvikle programvaren til datamaskinene som var om bord på romfartøyene.
På midten av 1960-tallet ble det utlyst stillinger for å være med på å lage programvare til Apollo-programmet, som hadde som mål å sende de første menneskene til Månen. Hamilton søkte to stillinger ved MIT Instrumentation Laboratory i Cambridge, Massachusetts. Hun ble tilbudt begge stillingene, og ba de to prosjektlederne om å slå kron og mynt for å avgjøre hvilken av stillingene hun skulle ta. Vinneren ble prosjektleder Dan Lickly, som var sjef for programvareutviklingen av Apollos veiledningsdatamaskin. Denne maskinen ble brukt til navigasjon og kontroll over romfartøyet.
Hamilton ble tidlig tildelt ansvaret for å lage et dataprogram som skulle kjøre i tilfelle et oppdrag måtte avbrytes. Hennes program fungerte utmerket da et testoppdrag ikke lenge etter måtte avbrytes, og hun fikk en intern status som ekspert.
Apollo-fartøyene besto i hovedsak av tre deler: kommandoseksjon, serviceseksjon og månelandingsfartøy. I starten jobbet Margaret med å utvikle programvare til kommando- og serviceseksjonen, og hvordan de ulike modulene kommuniserte.
Veiledningsdatamaskinen hadde 74 kilobyte fast minne (ROM), og 4 kilobyte slettbart minne (RAM). At maskinen hadde så lite slettbart minne gjorde at hver minneplass måtte brukes mange ganger til forskjellige ting. Dette gjorde at det ikke kunne kjøres for mange prosesser samtidig.
Hamilton var med på å utvikle programvaren som sørget for at ikke for mange prosesser kjørte samtidig, og at systemet ble startet på nytt med kun de essensielle arbeidsoppgavene dersom noe uforutsett skulle oppstå. Dette ble svært nyttig under Apollo 11s månelanding. På grunn av en feil som førte til at en radar sto på for lenge, brukte programvaren som kjørte under selve landingen opp alt minnet til datamaskinen. Tre minutter før landing på Månen skrev Buzz Aldrin inn en kommando for å vise høydedata på skjermen, noe som overbelastet minnet til datamaskinen. Hamiltons program sørget da for at månelandingen kunne gjennomføres ved at datamaskinen bare fokuserte på de viktigste programmene.
Margaret Hamilton har hatt stor betydning for både programvareutvikling som fagfelt og som forkjemper for kvinners plass innen teknologiutvikling. Hun var blant annet tidlig ute med å fokusere på at programvare måtte være pålitelig.
I 1976 var Margaret Hamilton med på å grunnlegge selskapet Higher Order Software. Firmaet jobbet med å videreutvikle ideer Hamilton hadde fått under Apollo-programmet, spesielt ideer rundt forebygging av systemfeil.
I 1986 grunnla hun Hamilton Technologies Inc. som utviklet systemspråket Universal Systems Language (USL).
Margaret Hamilton ble i 2016 tildelt presidentens frihetsmedalje for hennes bidrag til programvareutvikling. Her får hun medaljen av president Barack Obama.
I 2016 ble Hamilton tildelt den amerikanske presidentens frihetsmedalje, den øverste æren en sivil person kan få i USA. Hun har også blitt tildelt flere priser:
I tillegg har hun mottatt flere andre hedersbevisninger og æresdoktorater.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.