Ludvig Dahl var en norsk jurist og byfogd i Fredrikstad i årene 1908–1934. Dahl var spiritist og utga en rekke bøker om spiritisme, der han blant annet argumenterte for ektheten i spiritistiske fenomener. Hans navn er i første omgang knyttet til Køber-saken etter hans død.
Ludvig Dahl
Faktaboks
- Født
- 3. november 1864, Christiania (nå Oslo)
- Død
- 8. august 1934, Hankø i Onsøy (nå Fredrikstad), Østfold
- Virke
- Embetsmann og spiritistisk forfatter
- Familie
-
Foreldre: Medisinaldirektør Ludvig Vilhelm Dahl (1826–1890) og Anne Cathrine Lyders Bonnevie (1835–1893).
Gift i 1893 med Dagny Rynning (1867–1935), datter av sorenskriver Carl Ingvard Theodor Rynning (1837–1892) og Mally Victoria Johnsen (1845–1908).
Søstersønn av Jacob Aall Bonnevie (1838–1904).
Bakgrunn
Dahl var født i Christiania (Oslo) og vokste opp der, med unntak for noen år i Trondheim mens faren var direktør for Rotvold Asyl. Etter examen artium i 1882 begynte han å studere jus og ble jurist (cand.jur.) i 1887. Han var konstituert byfogd i Tromsø i 1893–1894, ekstraordinær assessor i Kristiania byrett i 1894–1899 og assessor i Bergen byrett i 1900–1908.
Dahl var byfogd i Fredrikstad fra 1908. Hans embetsinnsats var ikke spesielt bemerkelsesverdig, og interesserte ham etter hvert mindre og mindre. På byen ble han kalt «Posøren». Han var opptatt av sitt utseende, brukte lang tid foran speilet og gikk med hodet løftet à la Bjørnstjerne Bjørnson. Han oppfattet seg selv som en kunstnernatur og var medlem av byens sangforening. Selv fremhevet han sin optimisme i en av sine mange bøker:
«Jeg har lært, at ved at smile til Menneskene, møder jeg Smil til Gjengjæld».
Forfatterskap
Hans forfattervirksomhet sprang ut av en tragedie. I 1919 druknet hans eldste sønn Ludvig under en seiltur. Julen samme år ble han overbevist om at han hadde fått kontakt med sønnen «på den andre siden», og da nok en sønn, Ragnar, døde noe senere, ble kontakten trappet opp. Det var byfogdens datter, Ingeborg (født 1895, gift med lektor Alf Køber), som var medium for denne virksomheten. Familien arrangerte jevnlige seanser, og det ble ført protokoller der opplysningene fra «den andre siden» ble systematisert.
Opplysningene ble senere omarbeidet og presentert av Dahl i en rekke foredrag rundt om i landet, samt i flere bøker: Livet efter Døden i nyt Lys (1925), Nutids-undere (1927), Vi her! (1930), Død! Hvor er din Brodd? (1933) og Vi overlever Døden (1934). Flere av bøkene ble oversatt til andre språk, og Dahl og hans datter ble sett på som et av de viktigste bevisene på at spiritismen virkelig var å regne som en «vitenskap».
Køber-saken
I 1934 omkom Dahl ved drukning på Hankø. Den eneste som var vitne til ulykken var hans datter Ingeborg. Det ble mye oppmerksomhet omkring hendelsen, fordi hans nærmeste venner og medarbeidere hevdet at døden var blitt forutsagt, først i et «tallbrev» gitt nøyaktig ett år i forveien, senere gjentatt i ulike former og mer eller mindre tydelig i andre seanser. Materialet ble presentert i Selskapet for Psykisk Forskning i oktober, og gjengitt i avisene straks etterpå.
Men dette, som var ment som en triumf for spiritismen, førte til en voldsom debatt. Høyesterettsdommer Thomas Bonnevie (1879–1960), en av datidens mest kjente fritenkere og dessuten fetter av Dahl, reagerte skarpt mot Ingeborg Køber (1895–1977) og endte med å oversende et anklageskrift til påtalemyndighetene der han beskyldte henne for å ha myrdet sin egen far.
Avisdebatten om saken ble først og fremst en ideologisk kamp mellom radikale fritenkere på den ene siden og mer konservative, borgerlige kulturpersonligheter på den andre. Spiritismen hadde mange tilhengere i Europa i mellomkrigstiden og ble tatt svært alvorlig. For mange var den blitt en form for religion, minst like troverdig som den tradisjonelle kristentroen. For fritenkerne var spiritismen en ny og skremmende overtro.
I den rettslige forundersøkelsen som fulgte etter Bonnevies anklager, ble forholdene i Dahls familie satt i sentrum. Det viste seg etter hvert at Dahls aktiviteter hadde satt ham i gjeld. I alt skyldte han 60 000 kroner. Denne gjelden var blitt dekket av Dahls kone, Dagny Rynning, som var kasserer på byfogdkontoret.
Underslaget hennes hadde familien greid å holde skjult da ulykkesforsikringen etter Dahl ble utbetalt. Da alt dette kom for dagen kort tid etter den første rettslige forundersøkelsen, tok Rynning sitt eget liv – og like etterpå ble det innledet en ny rettslig forundersøkelse i den såkalte Køber-saken. Men den endte som den første – det ble ikke funnet skjellig grunn for å tiltale Ingeborg Køber for mord på sin far.
Utgivelser
- Livet efter Døden i nyt Lys, 1925
- Nutids-undere, 1927
- Vi her!, 1930
- Død! Hvor er din Brodd?, 1933
- Vi overlever Døden, 1934
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Biografi i Studenterne fra 1882 (1907)
- Biografi i Studentene fra 1882 (1932)
- Riksarkivet: Bevismateriale fra Køber-saken
Litteratur
- Ivo de Figueiredo (2011): Mysteriet Ingeborg Køber: en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord. Oslo: Aschehoug.
- Dahl, Tor Edvin: Ludvig Dahl i Norsk biografisk leksikon, 2. utgave.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.