Faktaboks

Uttale
lingkensje
Landareal
5 921 km²

Katedralen i Lincoln sett fra vest. Den ble påbegynt 1072, men hovedsakelig bygd på 1200-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Stamford og kirken St Martin's Church, gjenreist på 1400-tallet i perpendikularstil.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0
Landsbyskilt i åslandet Lincolnshire Wolds. Mange stedsnavn i Lincolnshire bærer suffikset -by, av norrønt býr, bosetting eller gårdsplass.

Lincolnshire er et seremonielt grevskap i England med kyst mot Nordsjøen, beliggende mellom estuaret Humber og bukta The Wash. Største by er Lincoln.

Økonomi og næringsliv

Lincolnshire er et av de viktigste jordbruksdistriktene i England. Om lag 80 prosent av arealet er dyrket, med særlig stor produksjon av korn, sukkerroer og grønnsaker. Videre finnes stort husdyrhold og industri som er knyttet til landbruket, blant annet gjødningsindustri, teknologisk og metallurgisk industri og fødevareprosessering. Store deler av industrien er konsentrert i området rundt Humber, særlig Scunthorpe og havnebyene Grimsby og Immingham. Jernverket i Scunthorpe er Storbritannias eneste jernverk som fremdeles fremstiller stål i masovn.

Geografi og miljø

Langs Nordsjøkysten ligger badebyene Skegness, Mablethorpe og Cleethorpes i en nesten ubrutt rekke og bringer mange turister til området. På neset Gibraltar Point, fra Skegness til elvemunningen The Wash, er det opprettet naturreservat.

Mesteparten av Lincolnshire består av leirholdig lavland, delvis tidligere havbunn som er innvunnet i historisk tid. Tørrleggingen av landet tok til allerede i romertiden, men brorparten av arbeidet ble utført på 1600-tallet.

Et lavt bakkedrag bygd opp av kritt, Lincolnshire Wolds, krysser fra nord mot sør gjennom den østlige delen av grevskapet. Der finnes Lincolnshires høyeste punkt, Wolds Top, 168 meter over havet.

Historie

Byen Lincoln (Lindum Colonia) ble grunnlagt som en koloni for pensjonerte soldater etter at den romerske legionen flyttet til York. Rester etter romernes militære festningsverk finnes fremdeles – deler av bymuren og byporten Newport Arch.

I tidlig middelalder, under den angelsaksiske bosettingen av Britannia, ble Lindsey etablert som et eget eget kongedømme, antakelig med Lincoln som sentrum. Lindsey ble etter hvert underlagt det angelsaksiske riket Northumbria som en del av Deira, deretter Mercia.

På slutten av 800-tallet ble Mercia okkupert av vikinger, og Lincoln falt i danske hender. Blant Danelagens fem sentrale festningsbyer i Mercia-området, lå to i av dem i det som senere ble kjent som Lincolnshire: Lincoln og Stamford. Det historiske kongedømmet Lindsey dannet sammen med Stamford borough grunnlaget for Lincolnshire, som i Vilhelm Erobrerens matrikkelbok Domesday Book behandles som én enhet.

Mange av stedsnavnene er av dansk opprinnelse og ender med -by eller -torp, som Grimsby, Saxby, Beckby, Scunthorpe og Swinthorp.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gillian Fellows-Jensen, «Byer i vikingetidens England» i Byens navne. NORNA-förlaget. Uppsala. 1997.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg