Kong Oscar 2. under framføring av Kongesangen på Gjøvik, 27. juli 1904.

Kongesangen er Norges kongesang, en hyllingssang til den norske monarken. Den synges ved flere offisielle seremonier der kongen deltar, blant annet ved Stortingets høytidelige åpning. Kongesangen er ikke Norges nasjonalsang, men har en egen seremoniell funksjon knyttet til monarken.

Faktaboks

Også kjent som

Gud sign vår konge god; Gud signe kongen vår

Melodien er den samme som i den britiske nasjonalsangen God Save the King. Når den britiske monarken er en kvinne, heter den God Save the Queen. Melodiens opphav er ukjent; den ble trykt i England i 1744 og ble alminnelig kjent gjennom framføringer i London året etter.

Historie

Teksten som ligger til grunn for dagens norske Kongesang, ble skrevet av den danske presten og senere biskopen Nikolaj Fogtmann (1788–1851). «Gud! sign vor Konge god» ble etter alt å dømme trykt første gang i København i 1820 som en sang til kong Frederik 6. for Det Kongelige Kjøbenhavnske Skydeselskab og Danske Broderskab. Sangen ble senere utbredt i norske sangbøker.

Det fantes flere andre skandinaviske tekster til den samme melodien. Den danske skuespilleren og forfatteren Thomas Overskou skrev «Gud! skærm vor Konges Hus», som er dokumentert i en sangbok fra 1839. I 1841 skrev Henrik Wergeland sin egen «Gud signe Kongen vor», en hyllest til kong Karl Johan. Wergelands tekst begynte med de samme ordene som den nynorske versjonen som senere ble kjent, men er en annen tekst.

Fogtmanns tekst ble grunnlaget for den norske Kongesangen. Gustav Jensen omarbeidet og forenklet teksten til den formen som brukes på bokmål i dag. Jensens versjon stod i hans Forslag til en revideret Salmebok for den norske kirke fra 1915 og kom senere inn i Landstads reviderte salmebok. I Norsk salmebok 2013 står «Gud, sign vår konge god» som nummer 753.

Fogtmanns tekst ble også gjendiktet til landsmål av Elias Blix som «Gud signe kongen vår».

Teksten

Drott betyr konge eller fyrste. I nynorskteksten betyr frægd ære eller berømmelse, gjerd handling eller gjerning, og nidingsferd en skammelig eller æreløs handling.

Bokmål

Gustav Jensens bearbeidelse fra 1915:

Gud sign vår konge god!
Sign ham med kraft og mot
sign hjem og slott!
Lys for ham ved din Ånd,
knytt med din sterke hånd
hellige troskapsbånd
om folk og drott!

Høyt sverger Norges mann
hver i sitt kall, sin stand,
troskap sin drott.
Trofast i liv og død,
tapper i krig og nød,
alltid vårt Norge lød
Gud og sin drott.

Nynorsk

Elias Blix' tekst i lett modernisert versjon:

Gud signe kongen vår
gjev honom mange år
med frægd og fred!
Råd honom i hans gjerd,
legg styrke i hans sverd,
støyt svik og nidingsferd
til avgrunns ned!

Høgt sver kvar Noregs mann
å verje vel sitt land,
tru mot sin drott.
Med trufast hug og mod
støtt Noregs viljug stod
å våga liv og blod
for Gud og drott.

Melodien i andre land

Melodien til God Save the King ble på 1800-tallet brukt til en rekke nasjonal- og kongesanger. Den er fortsatt melodi til Liechtensteins nasjonalsang, «Oben am jungen Rhein». I USA brukes den til den patriotiske sangen «My Country, 'Tis of Thee». Den ble også brukt til den prøyssiske og senere tyske keiserhymnen «Heil dir im Siegerkranz» og til Russlands keiserhymne «Russernes bønn» (Молитва Русскаго народа) fra 1816 til 1833.

I Sveits ble «Rufst du, mein Vaterland», med samme melodi, brukt som en uoffisiell nasjonalsang ved offisielle anledninger. Den ble avløst i 1961, da den sveitsiske regjeringen foreløpig innførte «Schweizerpsalm» som landets nasjonalsang. En viktig grunn til skiftet var nettopp at den sveitsiske og britiske hymnen hadde samme melodi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg