Inderøy

Mellom fjordarmen Børgin (Borgenfjorden) og Trondheimsfjorden går den trange Straumen, som har brutt seg gjennom en stor morene i sørenden av Børgin.

Det meste av jordsmonnet på halvøya Inderøya er marine avsetninger som har blitt til landjord som følge av landhevingen. Inderøya var på et tidspunkt ei øy, og det lavtliggende landet øst for Sandvollan var sammenhengende fjord mellom Børgin og Beitstadfjorden.

Berggrunnen består av omdannede kambrosiluriske lag av skifer og kalkstein og enkelte årer av grønnskifer. Flere kalksteinsrygger kan følges i nordøstlig retning. Det høyeste punktet på halvøya som utgjør selve Inderøya er Tittinghalla, 268 meter over havet, i sørvest.

På østsiden av Børgin er det skogbevokste åser. Det høyeste punktet her er Marsteinvola (442 moh.) på grensen mellom Inderøy, Verdal og Steinkjer.

I Mosvik vest for Skarnsundet er det skogbevokste åser med bart fjell høyere enn 380 meter over havet. De høyeste toppene her er Storknuken (503 moh.) og Bjørnakammen (414 moh.). Det er bosetting og jordbruk på slettene med marine avsetninger på nordsiden av halvøya (Framverran) og ved utløpet av elva Mossa (Mosvik sentrum).

Bosetningen i Inderøy er gammel og jevnt fordelt, hovedsakelig langs fjorden, med en konsentrasjon i administrasjonssenteret Straumen.

I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 1,6 prosent mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

I sørøst ligger Røra sogn og skolekrets med tettstedene Hylla og Røra. I nord/nordøst ligger Sandvollan sogn med tettstedene Gangstadhaugen og Småland. I vest ligger Mosvik sogn med Mosvik og Vestvik kirker. Grenda Framverran på nordsiden av Mosvik-halvøya sogner til Vestvik. På nordvestsiden av Inderøy-halvøya finnes grendene Utøy og Kjerknesvågen.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fem tettsteder i Inderøy (2025). Tettstedene er til sammen 2,9 km² og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Jordbruket er en viktig næring i kommunen, og Inderøy er en av Trøndelags beste jordbruksbygder med variert produksjon: korn, poteter, hagebruk (særlig bærdyrking), storfe-, hønse- og svinehold. Vinje bruk i Mosvik er et av Trøndelags største gårdsbruk både målt i areal dyrkamark og i skogareal.

Det er omfattende næringsmiddelindustri som er basert på råvarer fra distriktet, blant annet med kjøttforedlingsbedrifter, konservesfabrikker for frukt og bær samt potetindustri. Det ligger et kalkverk ved Hylla og en limtrefabrikk i Mosvik, og det drives foredling av slakteavfall i Kvennavika.

Reiselivskonseptet Den gyldne omvei omfatter flere små bedrifter innen gårdsmat og gårdsturisme med blant annet Gangstad gårdsysteri. Det er noen overnattingssteder, blant annet knyttet til fjordfiske i Skarnsundet, og noe hyttebygging i Framverran.

Inderøy har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 73,1 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Mosvik (i drift fra 1984), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Hindbergelva (2009) og Otertjønnbekken (2008). NTE Energi er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Om lag halvparten av de yrkesaktive i Inderøy har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Steinkjer og Verdal, men også i Levanger og Leksvik.

Mosvik sparebank (etablert i 1862) og Inderøy sparebank (1864) er fusjonert med Sparebank1 Midt-Norge, som har kontor på Straumen. Verran sparebank (1907–2006) er fusjonert med Grong sparebank, som har lagt ned kontoret i kommunen.

Ukeavisen Inderøyningen, etablert i 1993, eies av Trønder-Avisa.

Røra har stasjon på Nordlandsbanen, som går gjennom kommunen i sørøst.

E6 går langs jernbanen. Ved Røra stasjon tar riksvei 755 av vestover til Straumen og videre over Skarnsundbrua til Leksvik i Indre Fosen kommune sørøst på Fosenhalvøya.

Skarnsundbrua åpnet 19. desember 1991. Byggingen ble finansiert av et privat selskap og delvis betalt med bompenger fram til 24. mai 2007. Brua avløste ferjesambandet Vangshylla–Kjerringvik, som var i drift fra 1958. Brua har fått Vakre vegers pris, og den ble fredet av Riksantikvaren i 2008.

Kommunen har fem barneskoler og én ungdomsskole. Skolestrukturen ble endret i 2022 ved at Mosvik, Utøy og Lyngstad skoler dannet en ny skolekrets. Inderøy videregående skole ble etablert i 1983, med linje for musikk, dans og drama fra 1984.

Sund folkehøgskole, etablert som ambulerende skole i 1867, har hatt tilhold på Sund siden 1900.

Inderøy hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er i interkommunalt samarbeid med Levanger, Snåsa, Steinkjer og Verdal i Innherred regionråd.

Inderøy kommune tilsvarer de fire soknene Inderøy, Mosvik, Røra og Sandvollan i Stiklestad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke. Det er fem menighetskirker i kommunen: Sakshaug, Heggstad (Sandvollan), Salberg (Røra sogn), Vestvik (Framverran) og Mosvik; i tillegg kommer middelalderkirkene i stein på Hustad og Sakshaug.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Inderøy til Inderøen fogderi i Nordre Trondhjems Amt.

Verran sokn ble overført fra Inderøy til Ytterøy prestegjeld i 1766. Dermed fikk prestegjeldene den utstrekningen som la grunnlag for de første kommunene i 1837: Ytterøy og Inderøy. Ytterøy, Mosvik og Verran kommuner endret grenser flere ganger fra 1867 til 1968. På samme tid gikk Inderøy fra å være en til tre og deretter én kommune igjen.

Ytterøy prestegjeld (som omfattet Ytterøya, Mosvik og Framverran) ble nedlagt i 1970. Det ble delt slik at Ytterøya gikk til Levanger prestegjeld i samme kommune, mens Mosvik og Framverran ble lagt til Inderøy.

Helleristningene i Kvennavika ved Skarnsundet er Nordens største samling av veideristninger med fiskemotiv og forestiller antagelig kveite. De tretten fiskene er komponert i én gruppe.

Sakshaug gamle kirke på Straumen er en kalksteinkirke i rundbuestil, vigslet av erkebiskop Eystein i 1184, restaurert fra 1910 til 1958. I nord ligger Hustad kirke, en steinkirke fra midten av 1100-tallet. De to middelalderkirkene eies av Fortidsminneforeningen etter at de ble gitt til foreningen som gaver i henholdsvis 1873 og 1888.

Ved Sakshaug gamle kirke ligger Inderøy Bygdemuseum. Mosvik museum ligger i en tidligere skole. I Venneshamn er det et privat landhandelmuseum. Nordtrønderbunaden ble utviklet i 1930-åra av Hjørdis Halmøy Floan og produseres fremdeles i Inderøy.

Jekta Pauline, som ble bygget på Letnesholmen i Inderøy 1860, er den siste seilende jekt. Jekta Anna Karoline, som i 2019 fikk sin egen avdeling på Nordlandsmuseet i Bodø, ble bygget i Brattaker i Mosvik i 1876.

I jektfartens gullalder på 1700- og 1800-tallet var Inderøy, Verran og Ytterøy et kjerneområde for jektebygging og for jektefarten på Trondheimsfjorden. Jektebyggingen var særlig viktig ved Skarnsundet og i Framverran.

Inderøy er kjent for sine storgårder, blant annet Sund, som er tidligere amtmannsgård. Sundnes var hjemstedet til Herman Løchen og hans barn Håkon Løken, Olaug Løken og Gudrun Løchen Drewsen. Vinje bruk har omfattende skoger og husdyrbruk.

Rostad gård med hovedbygning fra 1787 var statsminister Ole Richters (1829–1888) hjem, ble drevet som barnehjem for «omstreiferbarn» fra 1902–1952 og er i dag et ungdomshjem drevet av Stiftelsen Crux.

Aasmund O. Vinjes dikt «Her ser eg fagre fjord og bygder» fra Ferdaminne ble skrevet på Sundnes gård i 1860. Håkon Løkens (1859–1923) romantrilogi Anne Kathrines ungdom, Landsens liv og Fra Fjordnes til Sjøvinn (1910–1912) veksler mellom erindringer og fiksjon, med handlingen lagt til hjembygda Inderøy. Løken skrev også memoarene Urolige tider. Billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875–1881 (1923). Også Gudrun Løchen Drewsen har skrevet memoarer.

Nils Aas kunstverksted åpnet i 1996 og har både en museal del om Nils Aas og et galleri med skiftende utstillinger. Muustrøparken på Straumen har flere små og store skulpturer av Aas. Inderøy idrettslag, stiftet i 1863, presenterer seg som Norges eldste idrettslag.

I tillegg til de overnevnte er blant annet følgende kjente personer fra kommunen: skiløperne Petter Northug jr. og Einar Hedegart, pressemennene Per Egil Hegge og Gudleiv Forr, barnebokforfatterne Mary Braa Hegge og Kari Stai, tegneserieskaperen Ola A. Hegdal, animasjonsfilmskaperen Rasmus A. Sivertsen og skuespilleren Ingrid Bolsø Berdal.

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) er formgitt av Nils Aas med fire gullflyndrer, 1 over 2 over 1, mot rød bakgrunn. Våpenet viser til fisket i Borgenfjorden.

Etter kommunesammenslåinga i 2012 tolkes også helleristningene ved Skarnsundet og de fire tidligere kommunene (Inderøy, Mosvik, Røra og Sandvollan) inn i motivet.

Vinjes dikt «Her ser eg fagre fjord og bygder» er bygdesang for Inderøy. Andre bygdesanger er «Song til Røra» av Anne Røflo Longva og «Mosviksangen» av Odd Tangstad.

Navnet kommer av norrønt Øyin innri, ‘den indre øya’, i motsetning til Ytterøy.

• kommuner i Norge
• Trøndelag
• Innherred
• dialekter i Nord-Trøndelag

• Inderøy kommunes nettsider
• Den gyldne omvei
• Lokalhistoriewiki om Inderøy
• SSB: Kommunefakta Inderøy

• Wale, Astrid (2018). Bygd i bevegelse – Inderøys historie. Bind 1: 1800–1935, Fagbokforlaget
• Wale, Astrid (2020). Bygd i bevegelse – Inderøys historie. Bind 2: 1935–2012, Fagbokforlaget
• Inderøybøkene : heim og folk, 5 bind, Inderøy museums- og historielag, 2007–2011
• Sakshaug, Ingvald. Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan, 3 bind i 4, Inderøy kommune, 1937–1973
• Bygdebok for Mosvik, 4 bind, Mosvik kommune / Mosvik historielag, 2010–2016