Én uke etter kuppet utropte Amin seg til landets president, samt øverste hærsjef. Han opphevet raskt deler av grunnloven og innførte militære lover som ble gitt forrang for sivil lovgiving. Han utnevnte tidligere soldater til viktige regjeringsposter. I tillegg opprettet han et nytt etterretningsapparat, State Research Bureau, som raskt vokste til en fryktet organisasjon som stod bak vilkårlige arrestasjoner, bortføring, drap og tortur. Kort tid etter at Amin kom til makten startet han massehenrettelser av høyerestående offiserer og soldater fra acholi- og langofolket. Dette var stammer i det nordlige Uganda som hadde vært lojale mot Obote, og som Amin oppfattet som en trussel. Etter hvert fortsatte drapene også å gjelde tidligere regjeringsmedlemmer, dommere, advokater, studenter og andre mennesker som ble sett på som en trussel mot Amins regime.
Til sammen ble tusenvis av ugandere drept av sikkerhetsstyrkene. Det totale tallet likviderte under Amins regjeringstid anslås av mange til et sted mellom 100 000 og 500 000, men det er stor usikkerhet om tallene. Noen eksperter setter tallet så lavt som 12 000–30 000, ikke minst fordi Amin etter hvert ble et yndet hatobjekt for vestlige media. Det var flere grunner for dette, blant annet utvisning av alle med asiatisk bakgrunn, Amins spektakulære rolle i en flykapring, og at han utropte seg selv til ‘Conquerer of the British Empire’ og ‘King of Scotland’.
I 1972 utviste Amin alle med asiatisk herkomst i landet. Dette ble møtt med entusiasme ettersom de var upopulære blant ugandere flest, men førte raskt til økonomisk kollaps. I 1975 gjorde så Amin et stunt som ytterligere befestet hans ry som en uberegnelig og provoserende statsleder internasjonalt. I forbindelse med en fest for forretningsmenn og diplomater i Kampala, ankom Amin selskapet i en bærestol båret av fire hvite, britiske forretningsmenn. Som med utvisningen av asiater falt det i god jord hos svært mange ugandere (og andre over hele Afrika). Det var en sterk symbolsk ydmykelse av Vesten og et bilde av hvordan afrikanere ønsket av fremtiden skulle bli. Men av samme grunn skapte det raseri i Europa og Nord-Amerika. Mediene fremstilte ham som et blodtørstig monster som foret fiendene sine til krokodiller, og en idiot som knapt kunne lese og skrive.
Året etter skapte Amin igjen fete overskrifter i alle verdens medier. I juni 1976 kapret to PLO-medlemmer og to tyskere fra gruppen RZ et Air France-fly på vei fra Tel Aviv til Paris. Flyet ble først ført til Libya for så å bli ønsket velkommen til Ugandas internasjonale flyplass i Entebbe av Idi Amin. Amins hensikt med å ta imot kaprerne var uklar, men uansett endte hendelsen med at israelske kommandosoldater frigjorde de fleste gislene i en spektakulær aksjon.
Alle disse hendelsene påvirket Amins og Ugandas posisjon. I Uganda og resten av Afrika ble han til dels beundret for å trosse Vesten. Men mens mektige land som Storbritannia og Israel tidligere hadde støttet Amin politisk og økonomisk, ble hans regime nå stemplet som grusomt og primitivt og all bistand og annen økonomisk samkvem ble stoppet. I den kalde krigens ånd trådte raskt Libya, Sovjetunionen, Øst-Tyskland, PLO og andre fiender av Vesten inn som støttespillere.
Uavhengig av det internasjonale politiske spillet økte misnøyen og uroen i landet som følge av økt undertrykking og en økonomi i fritt fall. Like fullt overlevde Amin åtte kuppforsøk gjennom sin regjeringstid. Hovedårsaken til det var at hæren, som vokste fra 10 000 til 25 000 soldater i løpet av hans periode ved makten, var lojal mot Amin, delvis gjennom nypatrimoniale strategier og fordi majoriteten av hæren og ledelsen kom fra hans egen etniske gruppe kakwa og nubiere fra Sudan. De fleste av disse var dessuten muslimer, selv om bare om lag 5 prosent av befolkningen ellers tilhørte denne religionen. På denne måten hadde ingen nasjonale grupperinger som ønsket Amin av veien noen nær tilknytning til militær makt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.