Henrik Sørensen var en norsk maler født i Värmland i Sverige. Han regnes for å være en innflytelsesrik kunstner og var kjent for sin dominerende personlighet.
Henrik Sørensen
Faktaboks
Henrik Sørensen
Henrik Ingvar Sørensen
- Født
- 12. februar 1882, Torsby, Sverige
- Død
- 24. februar 1962, Oslo
- Virke
- Maler
- Familie
-
Foreldre: Sagbruksfullmektig Severin Sørensen (1858–1909) og Helene Høibraaten (1841–82).
Gift med telegrafist Gudrun Klewe (1.7.1884–25.2.1944), datter av organist Andreas Johan Julius Klewe (1832–1903) og lærer Oline («Lina») Borgen (1844–1929).
Svoger til Halfdan Cleve (1879–1951); far til Sven Oluf Sørensen (1920–).
Henrik Sørensen ved staffeliet i Smørklepp, Vinje i Telemark 1955. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Bakgrunn
Sørensen begynte på Kunstindustriskolen og var i 1904–1905 hos Kristian Zahrtmann i København og i 1908 og 1910 hos Henri Matisse i Paris (Frankrike). Matisse-skolen satte sitt preg på en del bilder fra tiden 1910–1914. Verkene Svartbækken (1909) og Gullfuglen (1910), viser naturmystikk og inderlig opplevelse av det nasjonale som skulle vokse seg stadig sterkere. Vennskapene med Erik Werenskiold og Oluf Wold-Torne fikk stor betydning for Sørensen.
Kunstnerskap
Koloritten i Henrik Sørensens Gudrun i døren (1917) er avklart, mild og harmonisk.
Første verdenskrig utløste angstpregede visjoner, som Menneskefuglene (1917) og Redd (1917–1919). Noe av den samme apokalyptiske stemningen fyller pasjonstrilogien Getsemane, Golgata og Pietà (1921–1925) og Inferno (1924–1925). Koloritten i portrettene fra 1920-årene har preg av å være voldsomt oppdrevet, hektisk og preget av dissonans. Men i andre bilder, som Gudrun i døren (1917) er stemingen avklart, mild og harmonisk.
Sørensen var bosatt i Paris fra 1919–1927, hvor han deretter flyttet til Oslo. Allerede før han i 1927 slo seg ned i Oslo, hadde han hentet motiver fra norsk natur og folkeliv. Han lot seg særlig inspirere av Telemark, som ved siden av sommeroppholdene i Holmsbu, ble hans viktigste inspirasjonskilde. Han malte landskaper med en ekstatisk, mystisk betont naturopplevelse, for eksempel Telemarkslandskap (1925), Nybrott i Vinje (1931. Etter andre verdenskrig malte Sørensen en rekke bilder av en stor eik i Holmsbu. Han skapte også komposisjoner der mennesket i stum lengsel, hengivelse og smerte smelter sammen med naturen, blant annet Myllarguten (1926), Den norske Pan (1933), og de mange Tone Veli-motivene.
Tendensbilder
Første verdenskrig utløste angstpregede visjoner som Inferno. 1924-25.
Rundt 1930 oppstod tendensbilder som Gatekamp (1930) og Ærens mark (1931). Samtidig kom rekken av monumentalmalerier, blant annet alterverket i Linköping (Sverige) (1934) med den ungdommelige, favnende Kristus i midtfeltet (gjentatt i Lillestrøm kirke samme år), det svære veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève (Sveits) (1939) og den mer enn 300 m2 store fondveggen i Oslo Rådhus (1938–1950). Dessuten utsmykket Sørensen en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener. I sine mange portretter søkte han det som for karakteren var ekspressivt og typisk, ofte i en kantet og monumental forenkling.
Øvrig virksomhet
Som illustratør jobbet Sørensen med relativt sentrale verk, som Jørgen Moes I brønden og i tjærnet (1928), Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger (1929), Asbjørnsen og Moes eventyr (1936), Ragnhild Jølsens Brukshistorier (1938) og Aasmund O. Vinjes Storegut (1951). I 1932 utga han en liten bok om Wold-Torne og skrev ellers mange artikler.
Ettermæle
Omslag av boken «Henrik Sørensen».
Av
Finn Nielssen / ©Mittet & Co AS.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
I 1968 ble en statue til ære for Sørensen reist i Lillestrøm, utført av billedhuggeren Ragnhild Butenschøn (1912–1992). Sørensens sønn, Sven Oluf Sørensen, oppførte to gallerier, der hans fars kunst er tilgjengelig for publikum. I Holmsbu ble Holmsbu Billedgalleri åpnet 1973, og i Smørklepp i Vinje i Telemark stod Vinje Biletgalleri ferdig 1991, begge med Bjart Mohr som arkitekt.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Nielssen, Finn: Norske malere. Henrik Sørensen, Mittet & co AS, 1950, Oslo
- Hoff, S. O.: Henrik Sørensen: fragmenter av et kunstnerliv, 1992
- Sørensen, Sven Oluf: Søren: Henrik Sørensens liv og kunst, 2003
-
Henrik Sørensen øvde både som kunstner og gjennom sin sterke personlighet en vidtrekkende innflytelse på norsk kunstliv. Eline 1936–37, er et av hans mange portretter. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo.
-
Interiør fra Holmsbu Billedgalleri, der man kan se et fint utvalg av Henrik Sørensens kunst.
Faktaboks
Henrik Sørensen
- KulturNav-ID
- 311ee6fc-38a5-4651-bc3e-11e1c484955d
- Historisk befolkningsregister-ID
- pf01037036004470
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.