Bruk av verneutstyr er en viktig del av HMS-arbeidet. Arbeidsgiver er ansvarlig for at ansatte får riktig utstyr og opplæring i bruken.
Foto fra smelteverk
Av /NTB.

HMS er en forkortelse for helse-, miljø- og sikkerhet. HMS-arbeid er virksomheters systematiske arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet og forebygge skader, sykdom og andre uheldige belastninger i arbeidslivet. HMS-arbeidet er en sentral del av virksomhetenes arbeidsmiljøarbeid. Arbeidsgiver har hovedansvaret for HMS-arbeidet, arbeidstakerne skal medvirke og myndighetene fastsetter regler og fører tilsyn.

Faktaboks

Også kjent som

helse-, miljø- og sikkerhet; engelsk: HSE (Health, Safety and Environment)

HMS-arbeid gjelder fysiske, kjemiske, biologiske, ergonomiske, organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. Arbeidet omfatter blant annet kartlegging og risikovurdering, forebygging av arbeidsulykker og yrkessykdommer, opplæring og kompetanseutvikling, håndtering av avvik og uønskede hendelser, samt tilrettelegging og forebygging av sykefravær.

Politiske vedtak og rettslig forankring

HMS-arbeid gjelder både fysiske, kjemiske, biologiske, ergonomiske, organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. Det kan for eksempel være å sørge for at de ansatte sitter ergonomisk riktig for å unngå slitasje, eller at de har riktig verneutstyr hvis de skal utføre risikofylt arbeid.
Foto av kontorlandskap
Av /NTB.

HMS-arbeidet har sin rettslige forankring i arbeidsmiljøloven. Et grunnleggende prinsipp i loven er at arbeidsgiver har ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og arbeide systematisk for å forebygge arbeidsrelaterte skader, sykdommer og helsebelastninger.

Arbeidsmiljøloven suppleres av internkontrollforskriften og en rekke HMS-forskrifter som konkretiserer virksomhetenes plikter. Regelverket stiller krav om systematisk kartlegging av risiko, planlegging og gjennomføring av forebyggende tiltak, dokumentasjon, opplæring og løpende oppfølging av arbeidsmiljøforhold.

Arbeidsmiljøloven bygger samtidig på prinsippet om arbeidstakernes medvirkning. Ansatte har både rett og plikt til å delta i arbeidsmiljøarbeidet, og loven gir sentrale roller til verneombud, arbeidsmiljøutvalg og andre former for partssamarbeid.

Aktører i HMS-arbeidet

HMS-arbeidet bygger på samspill mellom flere aktører med ulike roller og ansvarsområder:

Arbeidsgiver

Arbeidsgiver har hovedansvaret for at virksomheten har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og for å organisere og følge opp et systematisk HMS-arbeid.

Arbeidstakere

Arbeidstakere har rett og plikt til å medvirke i HMS-arbeidet. Dette innebærer blant annet å følge fastsatte rutiner, delta i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet og bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø.

Verneombud og arbeidsmiljøutvalg

Verneombudet representerer arbeidstakerne i saker som gjelder arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. I virksomheter der loven krever det, skal det også opprettes arbeidsmiljøutvalg (AMU), et partssammensatt samarbeidsorgan for arbeidsmiljøspørsmål.

Tillitsvalgte og partssamarbeidet

Et særtrekk ved den norske HMS-modellen er arbeidstakernes medvirkning gjennom partssamarbeidet. Tillitsvalgte spiller ofte en viktig rolle i HMS-spørsmål knyttet til organisering, omstilling og arbeidsmiljø.

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-2 gir som hovedregel lokale fagforeninger rett til å utpeke verneombud. Bestemmelsen ses ofte som et uttrykk for den nære sammenhengen mellom tillitsvalgtapparatet og vernetjenesten i norsk arbeidsliv. Ordningen bygger på en forutsetning om at verne- og tillitsvalgtleddet skal utfylle hverandre og samarbeide om virksomhetens HMS-arbeid.

Vernetjenesten

Vernetjenesten omfatter verneombud, hovedverneombud og eventuelt arbeidsmiljøutvalg. Vernetjenesten skal bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og fremme arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøspørsmål.

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten (BHT) bistår virksomhetene med faglig kompetanse innen forebyggende arbeidsmiljø- og HMS-arbeid.

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet er den sentrale offentlige myndigheten på arbeidsmiljøområdet. Tilsynet fører kontroll med at virksomhetene etterlever arbeidsmiljøloven og HMS-regelverket, gir veiledning om arbeidsmiljøspørsmål og kan benytte ulike virkemidler, herunder pålegg og stans av arbeid dersom regelverket ikke følges.

Arbeidstilsynet har også en viktig forebyggende funksjon gjennom informasjon, kunnskapsutvikling og tilsyn med arbeidsmiljøforhold i norske virksomheter.

Forskning og kunnskapsutvikling

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er den nasjonale forsknings- og kunnskapsinstitusjonen på arbeidsmiljøområdet. Instituttet overvåker utviklingen i arbeidsmiljø og arbeidshelse, gjennomfører forskning og bidrar med kunnskapsgrunnlag for myndigheter, arbeidslivets parter og virksomhetene. STAMI spiller en sentral rolle i dokumentasjonen av sammenhenger mellom arbeidsforhold, helse, sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Arbeidsmiljøforskning utføres også ved en rekke andre forskningsinstitusjoner og universitetsmiljøer, blant annet Fafo, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), SINTEF og flere universiteter. Disse miljøene har bidratt med forskning om arbeidsmiljø, HMS, sykefravær, arbeidsorganisering, omstilling, medbestemmelse og arbeidsinkludering.

Myndigheter og arbeidslivets organisasjoner

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for arbeidsmiljøpolitikken og utviklingen av regelverket på området. Arbeidslivets organisasjoner bidrar gjennom tariffavtaler, opplæring, veiledning og partssamarbeid.

Historisk utvikling

HMS-begrepet fikk økende betydning i norsk arbeidsliv fra 1970-årene, i forbindelse med utviklingen av arbeidsmiljølovgivningen og styrkingen av arbeidstakernes rett til medbestemmelse (Grunnlovsfestet §110 i 1980). Arbeidsmiljøloven av 1977 markerte et skifte fra et ensidig fokus på vern mot arbeidsulykker til en bredere forståelse av arbeidsmiljø, helse, trivsel og arbeidstakernes medvirkning.

På 1980- og 1990-tallet ble internkontroll et sentralt prinsipp i reguleringen av arbeidsmiljø og sikkerhet. Gjennom internkontrollreformen fikk virksomhetene et tydeligere ansvar for å etablere systemer for å kartlegge risiko, forebygge uønskede hendelser og dokumentere etterlevelse av regelverket. Reformen innebar en overgang fra detaljert myndighetskontroll til en styringsmodell der virksomhetene selv fikk større ansvar for å utvikle, gjennomføre og følge opp HMS-arbeidet.

Denne utviklingen er blitt beskrevet som en overgang fra detaljert myndighetsstyring til systembasert regulering gjennom internkontroll. Samtidig har dokumentasjon, revisjoner og standardiserte styringssystemer fått økende betydning i virksomhetenes HMS-arbeid.

Dagens HMS-regelverk bygger på en kombinasjon av arbeidsmiljølovens medvirkningsmodell og internkontrollens krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedring.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bjørnson, Ø. (1993). 100 år for bedre arbeidsmiljø: 1893-1993. Arbeidstilsynet 100 år. Oslo: Tiden Norsk Forlag.
  • Karlsen, G. R. (2010). Det regulerte arbeidsmiljø: Implementering av HMS i et differensiert organisasjonslandskap. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Lindøe, P. H. (2018). Risiko, tillit og kontroll: Et aktørperspektiv på risikostyring. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Ryggvik, H. (2008). Adferd, teknologi og system. En sikkerhetshistorie. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg