Jacob Benzon

Jacob Benzon vokste opp i København, der faren var assessor i Kammerkollegiet, senere generalprokurør, og ble adlet i 1679. Jacob Benzon ble pasje ved det kongelige hoff i 1701, gjennomgikk utdanning ved Det ridderlige Akademi i København i 1704–1706, og foretok senere studiereiser i Mellom-Europa og i Italia.

Benzon begynte sin embetskarriere som assessor (dommer) i Hof- og Stadsretten i København i 1721 og kom til Norge som stiftamtmann i Trondheim i 1726. Som stiftamtmann i Trondheim hadde han lange fravær i København. Han engasjerte seg ikke i detaljer i Trondheim bys styre, men virket heller mer indirekte gjennom magistratsmedlemmer som han bidrog til å få utnevnt ved gode anbefalinger. I de større sakene la han ned desto mer energi, det gjaldt ikke minst ved fornyelse av byens privilegier og i arbeidet med å bedre fattigomsorgen i begynnelsen av 1730-årene.

I 1735 ble han overflyttet til stiftamtmannsembetet i Akershus, hvor han var bare et par år før han ble kalt til Danmark, hvor han de neste åren var han stiftamtmann i Århus og deretter overpresident i København.

Etter å ha vært st i noen år, ble Bentzon utnevnt til visestattholder i Norge, den første etter at embetet hadde blitt lagt ned ved grev Christian Rantzaus avskjed i 1739. Han satt i embetet i 20 år, ble både i sin samtid og av historikere ansett som en samvittighetsfull og dyktig embetsmann. Han var i tillegg også stiftamtmann i Akershus til 1763. I 1770 ble han 82 år gammel forfremmet til stattholder i Norge, men tok avskjed året etter under Struensees forvaltningsreformer.

Benzon var kjent som en ryddig embetsmann i sine ulike posisjoner. Han er blitt karakterisert som «ladestedenes onde ånd» på grunn av sin innsats for å bedre byprivilegiene, men da han kom tilbake til Norge i 1750, hadde han endret syn på privilegiepolitikken i mer liberal retning. Nå bekjempet han borgernes monopoltendenser, gikk imot privilegiefornyelser og ville legge til rette for både høkere og landkremmere på bekostning av kjøpmannsgruppen. Han hadde i alle fall stor forståelse for de næringsdrivendes behov, og var selv involvert i bergverksdrift som partseier.

Likevel var det kanskje helst på det sosiale området han gjorde sin største innsats. Han kjente forholdene utover landet godt fra sin tid som stiftamtmann og bevirket både tjenesteforordningen av 1754 og forbudet mot brennevinsbrenning av 1757, begge tiltak for å komme fattigdom og sosial elendighet til livs, samtidig som de skulle legge til rette for større økonomisk innsats for bondestanden.

Jacob Benzon var ugift og levde et nøkternt liv som privatperson, til tross for at han hadde en betydelig formue. Han utså brorsønnen Christian Benzon som universalarving, og i testament av 1766 bestemte han at det skulle opprettes to stamhus for denne brorsønnen.

Benzon døde i Århus i 1775 og ble bisatt i Holmens kirke i København.

• Fylkesmenn, statsforvaltere og amtmenn (stiftamtmenn) siden 1671
• Norge under dansk styre – 1537–1814