Eidsvoll

Landskapet i Eidsvoll preges som ellers på Romerike av vidstrakte, skogkledde åstrakter, sletteland og vassdrag. Berggrunnen består av gneis, og helt i nordvest, mellom Hurdalssjøen og Mjøsa, opptrer Oslofeltets magmatiske bergarter og kambrosiluriske sedimentærbergarter.

Åsene i øst når opp i omkring 500 meter over havet (moh.), mens det er flere topper mellom 600 og 700 moh. i nordvest: Mistberget 663 moh., Skreikampen 698 moh. Berggrunnen består av gneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Det er forekomster av jern i utkanten av Oslofeltets magmatiske bergarter. Forekomster av gull finnes i grunnfjellsområdene i nordøst omkring Gullverket.

Løsavsetningene fra siste istid setter preg på slettelandet i de sentrale strøkene av kommunen. Breelver har under isens tilbaketrekning lagt opp en svær sand- og grusmo i sørvest, rundt 190 moh., som er den marine grensen. Denne israndavsetningen demmer opp Hurdalssjøen og gir Andelva et østlig løp til Vorma på tvers av strøkretningen i undergrunnen. Derved danner Andelva flere fosser. I de lavereliggende partiene av Andelva finnes mektige lag av leire og sand, ofte dypt nedskåret av elver og bekker. Vormas løp fra Minnesund til Glomma er dypt nedskåret i løsmassene. Ved Minnesund er det avsatt en morene ved et opphold i isens tilbaketrekning (minnesundtrinnet) som demmer opp Mjøsa.

Bosetningen i Eidsvoll er konsentrert til områdene langs gamle E6 (Trondheimsveien) og Hovedbanen mellom Dal på grensen til Ullensaker og Hammerstad/Eidsvoll stasjon (Sundet). Her finnes flere tettsteder som til dels har vokst sammen. Åsene i øst og nordvest er sparsomt befolket.

Befolkningstilveksten på Romerike medregnet Eidsvoll er størst i landet. I perioden fra 2015 til 2019 hadde Eidsvoll en årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst på to prosent. Sterk befolkningsvekst forventes også frem til 2050. Mer enn halvparten av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, spesielt i Oslo og Ullensaker.

Jordbruket er betydelig, og bruksstørrelsen varierer med jordsmonn og topografi. Mer enn halvparten av kommunens areal består av produktiv skog, og de største skogeierne er Mathiesen Eidsvold Værk og Eidsvold Allmenning. Korndyrking opptar nesten hele jordbruksarealet. Det er også betydelig dyrking av poteter. I 2011 var det 96 gårder som drev husdyrproduksjon, noe som er flest i Akershus.

Industrien er en viktig næringsgren med trevare-, næringsmiddel- og verkstedindustri som de viktigste. Industrien er jevnt fordelt på tettstedene i sør, og de største bedriftene er Finsbråten A/S (kjøttvareproduksjon), AB Electrolux (hvitevarer), Moelven Industrier ASA (treforedling og treindustri). Avisen Eidsvoll Ullensaker Blad kommer ut fem ganger i uken.

Eidsvoll er kommunen med fjerde størst vannkraftproduksjon i Akershus, men er en relativt liten kraftkommune på landsbasis. De sju vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 34,6 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Bøhnsdalen (i drift fra 1986), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Mago D (1980) og Mago C (1978). Hafslund ECO Vannkraft og Glomma Kraftproduksjon er dei to største hovedeierene av vannkrafta i kommunen.

I eldre tider var Eidsvoll et trafikknutepunkt for ferdsel over Mjøsa og dermed forbindelse mellom Gudbrandsdalen og Oslofjorden.

Norges første jernbane, Hovedbanen, ble åpnet på strekningen Oslo–Eidsvoll i 1854. Herfra gikk det båt videre nordover på Vorma og Mjøsa, blant dem hjuldamperen Skibladner som ennå er i trafikk, men som nå har base på Gjøvik. Jernbanen ble ført videre til Hamar i 1880 og er i dag en del av Dovrebanen. Jernbanen har dobbeltspor sør for Eidsvoll.

Gardermobanen åpnet i 1998 og er knyttet til Hovedbanen på Eidsvoll stasjon. Lokaltogforbindelser går fra Eidsvoll via Gardermoen og Oslo til Kongsberg og via Jessheim og Oslo til Skøyen.

E6 går som motorvei gjennom størsteparten av kommunen; den ligger for det meste helt utenom befolkningskonsentrasjonene. Ellers går riksvei 33 fra Minnesund på vestsiden av Mjøsa til Gjøvik. Riksvei 177 går på østsiden av Vorma sørover til Nes. Riksvei 181 går fra Eidsvoll/Sundet vestover til E6 og østover til Nord-Odal. Riksvei 180 går over åsen til Hurdal.

Administrasjonssenteret er Eidsvoll/Sundet. Her er to videregående og flere andre skoler.

Eidsvoll hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i interkommunalt politisk råd Gardermoregionen sammen med Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.

Eidsvoll kommune tilsvarer de fire soknene Eidsvoll, Feiring, Langset og Råholt i Øvre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eidsvoll til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.

Eidsvoll ble tidlig bebygd, noe gårdsnavnene og flere steinalderfunn vitner om. På Eidsvoll ble Eidsivating holdt med representanter for hele Østlandet nord for det historiske Viken. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved Eidsvoll kirke i over 600 år. Pilegrimsleden var et viktig knutepunkt på Eidsvoll, siden Vorma og Mjøsa ga tilgang til de nordre delene av Innlands-Norge.

På Hammerstad vest for kommunesenteret ligger Eidsvoll bygdetun, et museum med flere 200–300 år gamle hus. Eidsvoll kirke mellom Hammerstad og Sundet er en korskirke i stein. Den eldste delen av kirken er fra 1200; kirken ble ombygd i 1867 og restaurert i 1964–1965. Kirken ble sterkt skadet i brann i 2000.

Gruver i Feiring og Mistberget ble drevet inntil 1825. Feiring Jernverk var i drift i årene 1806–1819. Gullforekomster finnes i grunnfjellsområdet i nordøst, Gullverket, som ble drevet med flere avbrudd i 1758–1908.

Mest kjent i historisk sammenheng er Eidsvoll for riksforsamlingen 1814, som ga landet Grunnloven. Forsamlingen holdt møter på Eidsvold Værk (jernverk 1624–1825), nå kalt Eidsvollsbygningen.

Henrik Wergeland og Camilla Collett vokste opp på Eidsvoll prestegård. Ved Vorma er det kai for D/S Skibladner, Norges eldste skip i drift (hjuldamper bygd 1856).

Hovedbanen og Eidsvoll stasjon åpnet i 1854 som den første jernbaneforbindelse til Christiania. Hedmarksbanen videre nordover til Hamar var ferdig i 1880.

Ved Minnesund er Mjøssamlingene med dokumentasjon av skipsfarten på Mjøsa.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) viser en gullfarget skålvekt mot en grønn bakgrunn. Skålvekten er et gammelt rettferdighetssymbol og viser til Eidsvolls betydning i eldre og nyere historie.

Første ledd eid, her brukt som betegnelse på ferdselsveien langs Sundfossen i Vorma, og voll som betyr ‘eng’.

• Akershus
• Romerike
• Stor-Oslo
• Osloregionen
• Skreikampen
• Mistberget
• Mjøsa
• Vorma
• minnesundtrinnet
• Feiring Jernverk
• Eidsvoll bygdetun
• Eidsvoll kirke
• Mjøssamlingene

• Eidsvoll kommune

• Baraas, Benjamin (2007): Setring i Eidsvoll og Feiring, Eidsvoll historielag
• Flyen, Simen (2002–2005): Eidsvoll bygds historie: 1914–1964, 2 bind, Eidsvoll kommune
• Holmsen, Andreas m.fl. (1963): Eidsvoll bygds historie, 1936–61, 2 bind, i 5 (tillegg: Hus og gårdsanlegg i Eidsvoll av H. Stigum, Eidsvoll bygdebokkomite og Eidsvoll kommune
• Lunde, Aage & Tosterud, Maja (1983–86): Feirings historie, 4 bind, Eidsvoll kommune
• Imsen, Steinar (2024): Eidsvollen – Sundgården, bygdesenteret ved Vorma, Eidsvoll historielag