Etter avlagt juridikum i 1967 arbeidet Myklebust som konsulent i Rikstrygdeverket, før han begynte som advokat i Norsk Hydros juridiske avdeling i 1971. Norsk Hydro var da i ferd med å bygge opp sin petrokjemivirksomhet gjennom etableringene på Mongstad og Rafnes. Myklebust ble involvert i prosjektgruppene omkring denne utbyggingen. I juridisk avdeling ble han dessuten den som håndterte formelle spørsmål omkring iverksettingen av bedriftsdemokratiseringen i 1970-årene, og han var sterkt engasjert i problemstillinger knyttet til staten og det statlige eierskapet av selskapet.
Disse oppgavene brakte Myklebust i nær kontakt med selskapets ledelse. De bidro også til at han tidlig orienterte seg bort fra det fagjuridiske og interesserte seg mer for generelle spørsmål knyttet til prosjektplanlegging, ledelse og personalpolitikk. I 1977 ble han utnevnt til direksjonssekretær, en stilling som gir et godt innblikk i og oversikt over selskapets samlede organisasjons- og styringssystem.
I 1982 ble Myklebust personaldirektør i Norsk Hydro, en stilling han satt i til han ble administrerende direktør i N.A.F. i 1987. N.A.F. var den gang i krise etter streikene og lockouten som hadde ført til hans forgjenger Pål Krabys avgang. Lønnsutviklingen de foregående årene hadde dessuten vært sterk, og situasjonen for konkurranseutsatte næringer var vanskelig. En av Myklebusts betingelser for å overta stillingen i N.A.F. var at man forsøkte å få dannet en hovedorganisasjon for næringslivet ved en sammenslutning av arbeidsgiverforeningen og Industriforbundet og Norges Håndverkerforening. Ideen var ikke ny for leder- og eierskapet i norsk næringsliv, og den var blitt forsterket av problemene under lockouten. Myklebust ble imidlertid en viktig drivkraft for å realisere denne ideen. Etter et halvt år med utredninger gikk han fra å være den siste administrerende direktør i N.A.F. til å bli den første i NHO.
I 1991 trakk Thorvild Aakvaag seg tilbake som generaldirektør i Norsk Hydro, og Myklebust ble tilbudt stillingen som hans etterfølger. Ifølge Myklebust selv var det særlig to grunner til at han den gang ønsket seg tilbake. Stillingen i Norsk Hydro hadde et mer operativt preg. Den appellerte til hans sans for å kombinere prinsipielle og teoretiske spørsmål med konkrete, målrettede oppgaver. Og til tross for at stillingen som generaldirektør i Norsk Hydro var en meget fremtredende samfunnsposisjon, krevde den ikke like konstant tilstedeværelse i offentlighetens lys som hans posisjon i NHO.
Norsk Hydro hadde i 1980-årene vært preget av europeisk ekspansjon, særlig innen landbrukssektoren (gjødsel). 1990-årene dreide seg i større grad om en generell internasjonal ekspansjon. Selv om selskapets vekst i Myklebusts tid som generaldirektør totalt sett var sterk, var særlig hans første år preget av konsolidering og styrking av selskapets soliditet. Dels hadde selskapet gjennom de siste årenes ekspansjon strukket sine finansielle ressurser langt, dels var selskapet involvert i en rekke virksomheter som lå utenfor dets tradisjonelle kjernevirksomheter. Dette gjaldt blant annet havbruk, farmasi og eierandeler i næringsmiddelindustri m.m. På disse områdene fikk man en avskalling som ikke bare var motivert av ønsket om å styrke den finansielle basis, men også om å konsentrere ledelsesressursene i selskapet. En annen viktig innsats fra Myklebusts side ligger i hans arbeid med å kombinere industriell virksomhet og vekst med miljøhensyn, et arbeid som også har vært drevet gjennom fremtredende posisjoner i internasjonale organisasjoner.
Myklebust gikk av som generaldirektør i 2001, men fortsatte som styreformann i Norsk Hydro til 2004. Han har også hatt viktige nasjonale og internasjonale styreverv. I 1999 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.