Faktaboks

Dasht-e Lut
Etymologi

gammelpersisk lut, 'naken' og 'tørst', og dasht, 'slette'.

Kaluter er naturlige sand- og leirformasjoner skapt av vind og vann over tusenvis av år.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Dasht-e Lut er en ørkenslette som strekker seg over tre provinser i det sørøstlige Iran, med et areal på omtrent 52 000 km². De høyeste og laveste punktene på Dasht-e Lut er omtrent 1000 og 240 meter over havet.

Dasht-e Lut ble i 2016 registrert som Irans første naturarv på UNESCOs verdensarvliste. Denne registreringen ble gjort på grunn av de unike geologiske, klimatiske og estetiske trekkene i denne regionen, som Kalutene (en vindformet åskam) og den eldgamle sivilisasjonen.

Økologiske forhold og klima

Dasht-e Lut er en av verdens varmeste og tørreste regioner og har i mange år vært kjent som det varmeste stedet på jorden med en maksimumstemperatur på 70,7 grader celsius, som ble registrert 75 kilometer nord for byen Bam. Forskere har tilskrevet den høye temperaturen til den mørke jordfargen og den tørre overflaten, som absorberer solvarmen.

I den sørlige delen av den sentrale sletten har livsvilkårene vært mer gunstige, takket være et mildere klima, bedre tilgang på vann og mer fruktbar jord sammenlignet med resten av sletten. I det store nordlige området er det imidlertid ikke noe menneskeliv.

Plante- og dyrearter

Det finnes unike plantearter som har tilpasset seg det tørre og ugunstige miljøet i denne regionen. Noen av disse plantene inkluderer flere arter av kaktus, tørkede blomster og planter med tynt og lavt vanndekke som har tilpasset seg godt til ørkenforholdene. En av de unike attraksjonene i Dasht-e Lut er såkalte nebkaer. I områdene der planter vokser er områdene rundt plantene beskyttet mot jordbevegelse når vinden blåser. Over tid ser vi høye vegger under og rundt plantene, og disse kalles «nebka» i det lokale språket.

Her lever dyr som reptiler, ørkenkaniner, ørkenslanger, kameler og fugler som nattergaler og strutser.

Historikk

Den vestlige kanten av Dasht-e Lut, spesielt nært byen Shahdad, er av stor betydning for å forstå menneskelige bosetningstrender fra den neolittiske perioden (for rundt 7000 år siden). Arkeologiske funn viser at gamle kommunikasjonsruter fra Sistan til Kerman og de sentrale fjellene i Iran gikk gjennom denne sletten. Arier brukte disse rutene for å nå de sentrale regionene i Iran. Spor etter akamenidiske, parthiske og sasanidiske sivilisasjoner har blitt observert rundt omkring i Dasht-e Lut, og byer som Kerman og Narmashir tilskrives disse periodene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg