DNB ASA er Norges største finanskonsern og var i 2017 landets sjette største selskap målt i omsetning. Konsernsjef siden september 2019 er Kjerstin Braathen.
DNB
Faktaboks
- Offisielt navn
- DNB BANK ASA
- Organisasjonstype
- allmennaksjeselskap
- Forretningsadresse
- Oslo
- Stiftet
- 10.09.2002
- Daglig leder
- Kjerstin Elisabeth Braathen
- Styreleder
- Eimund Nygaard
Virksomhet
Den norske staten har en eierandel i DNB på 34 prosent, Sparebankstiftelsen DNB har åtte prosent og Folketrygdfondet har 6,3 prosent. Ved utgangen av 2017 var 10 785 årsverk ansatt i konsernet.
DNB er delt inn i følgende forretningsområder:
- Personmarked Norge
- Bedriftsmarked Norge
- Storkunder og internasjonale kunder
- DNB Carnegie
- Formuesforvaltning
- Produkt
I tillegg kommer støtteområdene IT og Operations, Konsernfinans, Risikostyring, HR og Kommunikasjon.
Selskapet har 23 internasjonale filialer og representasjonskontorer.
Historisk utvikling
DNB-konsernet har røtter tilbake til Christiania Sparebank, som var Norges første sparebank, etablert i 1822. Historien om det moderne DNB starter imidlertid med bankkrisen på 1980-tallet.
Den norske Bank (DnB) ble etablert gjennom fusjon 17. april 1990 mellom Bergen Bank (med røtter tilbake til Bergens Privatbank, grunnlagt i 1855) og Den norske Creditbank (DnC, grunnlagt i 1857). Den ble da Norges største bank, med rundt 200 milliarder kroner under forvaltning, noe som utgjorde en tredjedel av den samlede forvaltningskapitalen i alle norske banker i 1990.
Samtidig ble Sparebanken NOR etablert etter en fusjon mellom ABC Bank, Sparebanken Buskerud, Sparebanken Vestfold, Sparebanken Østfold og Sparebanken Østlandet. Årsaken var behovet for å styrke bankene som en følge av bankkrisen.
Bankkrisen
DnBs resultat sank betydelig fra 1989 til 1990 og ble ytterligere forverret i 1991 og 1992. Ifølge det nye kapitaldekningskravet som trådte i kraft fra 1. januar 1993, ville banken komme under kravet om åtte prosent dekning. Banken mottok som en følge av dette kapitalinnskudd fra blant annet Statens Banksikringsfond på totalt 3,2 milliarder kroner i perioden 1991–1993. DnB ble overtatt av staten i 1992. Som en del av kriseløsningen ble det største norske kredittforetaket, Realkreditt, slått sammen med banken.
Vital og Postbanken
I 1996 kjøpte DnB livs- og pensjonsforsikringsselskapet Vital og styrket med det bankens posisjon innen livsforsikring og kapitalforvaltning. I 1999 fusjonerte DnB og Postbanken. Bakgrunnen for fusjonen var å skape en god norsk løsning i en næring med økende internasjonal konkurranse.
Samme år ble det etablert en ny konsernstruktur der DnB Holding ASA ble morselskap i et finanskonsern bestående av blant annet DnB og Vital Forsikring. Vital og Postbanken fortsatte å profilere seg som egne selskap med egen logo frem til de endret navn til det sammenslåtte selskapet DNB i 2011.
Fusjon med Gjensidige NOR
Utviklingen innen bankstrukturen på 1990-tallet var preget av flere store konserndannelser på tvers av tidligere bransjeskiller. Sparebanken NOR og Gjensidige Forsikring, det siste grunnlagt i 1847, var to av finanskonsernene som innledet samtaler om en mulig sammenslåing. Vedtak ble fattet i 1998, og i juni 1999 ble det landsdekkende konsernet Gjensidige NOR stiftet. I 2003 ble konsernet omdannet til aksjeselskap.
I desember 2002 kjøpte DnB Nordlandsbanken. I 2003 fusjonerte DnB med Gjensidige NOR. Den nye banken gikk under navnet DnBNOR i noen år, før den i 2011 tok tilbake DNB-navnet, denne gang med stor N.
Flere oppkjøp
I 2023 ble Sbanken kjøpt opp, og i oktober 2024 inngikk DNB en avtale om å kjøpe Carnegie Holding AB.
Vipps
I juni 2015 lanserte DNB betalingsappen Vipps, som i løpet av to år fikk 2,5 millioner brukere. I februar 2017 kom SpareBank 1-alliansen, Eika Alliansen, Sparebanken Møre og 15 selvstendige sparebanker inn på eiersiden i Vipps. Selskapet ble etter dette opprettet som et frittstående selskap hvor DNB har en eierandel på 52 prosent.
Nedleggelse av filialer
På grunn av strukturendringer og teknologisk utvikling i finanssektoren besluttet DNB å halvere antall filialer til 57 i løpet av 2016. Som følge av nedleggelsene mistet 600 ansatte jobben.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Bjørsvik, E., Y. Nilsen, O.H. Grytten og J. Gjerstad (2013). Banken i samfunnet : Bergens Privatbank/Bergen Bank 1855–1990, Bodoni Forlag
- Lie, E. og S. Knutsen (2002). «Financial Fragility, Growth Strategies and Banking Failures: The Major Norwegian Banks and the Banking Crisis, 1987–92», Business History, Routledge
- Lie, E. (1998). Den norske creditbank 1982-1990: en storbank i vekst og krise, Universitetsforlaget
Faktaboks
- Sektorkode
- 3200 Banker
- Næringskode(r)
- 64.190 Banker og kredittforetak
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.